Kommentar: Flyselskapene er desperate for at flyene skal komme seg i luften igjen, men det kan være ekstremt vanskelig å balansere på knivsegget mellom etterspørsel og konkurrentenes sult for å erobre markedsandeler. Hva skal til for å få i gang bransjen igjen? Alle må bidra og det haster.
Vi kjenner uttrykket om hva som kom først? Høna eller egget? Den situasjonen er ganske så treffende for den enorme utfordringen som de fleste flyselskaper kjemper med nå.
Hvordan får man flyene og kundene i luften igjen? Selv om det naturligvis er mange grunner til at kundene ikke flyr for tiden, så vil gjenåpningen av flyruter være et fundament for at det kan skje når reiserestriksjonene blir hevet og kundenes behov for reiser stiger igjen.
Flyselskaperne er desperate for å få flere fly i luften. Det er ganske enkelt alt for kostnadsdrivende å ha dem stående på bakken. Men å fly med tomme fly er enda dyrere. Et klassisk valg mellom «pest» og «kolera» – eller «corona» og «fallit» kan man vel si nå.
Det er ingen tvil om at etterspørselen på flybilletter har falt helt ekstremt her under Corona-krisen. Alle forutsigelser sier også at det kan gå flere år før etterspørselen vender tilbake til det vi kjente før krisen. Men den lille etterspørselen som finnes nå er til gjengjeld ettertraktet hos flyselskapene – den er med til å minimere tapene – og her teller hver eneste krone.
Men kundene vender ikke tilbake før flyene gjør. Det er ganske enkelt ikke kunder som kjøper billetter til ruter som de ikke stoler på flys. Omvendt setter flyselskapene heller ikke inn avganger som det ikke er etterspørsel på. En klassisk gordisk knute.
Akkurat nå bestilles stort sett alle flybilletter innenfor 1-2 uker før avgang – og i mange tilfeller bare få daget innen avreise. Alene det er et enormt problem som gjør at flyselskapene ikke har en eneste sjanse for å vurdere hvilke ruter som skal flys 1-2-3 måneder frem. Og luftfarten kan ikke planlegges fra dag til dag.
Normale spilleregler satt ut av spill
Flyselskapene har ganske enkelt ikke råd til å fly rundt med tomme fly for å skape et marked lenger. Alle normale spilleregler og strategier i bransjen er satt til side.
Hvor vi normalt har sett at flyselskaper investerer i en ny rute ved å fly med underskudd i en periode inntil etterspørselen er skapt, er dessverre en luksus de ikke kan ta seg i nå for tiden. Stort sett alle flyselskaper er på fallittens rand og har gjeldsatt seg i årtier fremover for å overleve over sommeren. Å kaste ytterligere kapital etter ruter som kan være ulønnsomme i lenger tid er ganske enkelt ikke en mulighet lenger.
Men er de alt for passive risikerer de at mer aggressive konkurrenter starter først og stjeler store markedsandeler i fremtiden også.
Vi ser bl.a. lavprisselskaper som Wizz Air og Ryanair være aggressive når det gjelder å gjenåpne ruter. Førstnevnte åpner til og med helt nye ruter under krisen – i håpet om å ta markedsandeler i fremtiden. Det er en meget dyr og risikabel strategi, men har de kapital til å gjennomføre den kan det ende med å bli lukrativt på lang sikt. På samme måte kan det bli dyrt for de passive selskapene og ikke dekker hullene på deres kjernemarked.
Politikerne er luftfartens største motstandere
En af de største utfordringene for luftfarten er politikere og myndigheters nedstenging av grenser og ekstremt strikse reiserestriksjoner. Og ikke minst at de nå har vært langvarige og ingen vet når vi ser en åpning igjen. Det gjør at markedet stort sett har gått i stå.
Skal luftfarten ha en sjanse skal det finnes modeller for en gjenåpning som både gir forutsigbarhet og gir passasjerene tillit til at det skjer sikkert. Smittetrykket i de forskjellige land spiller naturligvis inn, men så lenge politikerne effektivt forhindrer folk i å reise, så vender markedet ikke tilbake. Derfor må politikerne finne internasjonale retningslinjer, så hvert enkelt land ikke har sine egne regler og åpner og stenger land uten varsel. Forutsigbarhet og tillit er kodeordene her. Kundene skal kunne stole på at de kan reise på den billetten de har bestilt – også mer enn få dager frem.
Politikere skaper mistilit hos forbrukerne
At man så også hører politikere advare om at store flyselskaper kan risikere å gå konkurs er bare tåpelig. Det er en bombe under forbrukertilliten. Vi vet godt de har vanskelige utfordringer økonomisk, men vi behøver politikere som ikke blåser opp ilden. Senest hørte vi den hollandske finansminister, Wopke Hoekstra, uttale at Air France-KLM kanskje ikke ville overleve krisen hvis de ikke senket kostnadene. Naturligvis skal de senke kostnadene, som alle andre flyselskaper. Det er jeg ganske sikker på ledelsen i flyselskapet er klar over. Men en finansminister skal ikke skape uro i markedet og skremme forbrukerne. Har han et problem, så må han ta det med ledelsen i flyselskapet som han er medeier av. Hva som ligger bak hans tåpelig uttalelse vet jeg av gode grunner ikke, men mon tro om det ikke er et politisk spill med Frankrike som er den andre hovedaksjonæren i selskapet. Eventuelt et politisk press mot de ansatte og fagforeningene for å få senket kostnadene. Uansett hva blir resultatet av hans uttalelser at kundene mister tillit og blir tilbakeholdende med å booke flyreiser. Det hjelper ingen – tvertimot.
Luftfart er den økonomiske motoren for forretningslivet
Der er ingen tvil om at luftfarten er en enormt viktig motor for forretningslivet.
Ifølge en rapport fra 2015 laget av Copenhagen Economics i samarbeid med Dansk Luftfart, så bidrar luftfarten med opp til 100 milliarder kroner til dansk BNP via direkte og indirekte bidrag. Det svarer til 5,4% av BNP. Samtidig understøtter dansk luftfart 150 000 danske arbeidsplasser. Det er naturligvis tall fra før Corona-krisen, men undersøkelsen viser hvor stor en økonomisk motor luftfarten er og kan saktens videreføres til andre land. Nettopp derfor er det også ekstremt viktig at politikerne forstår at en starthjelp til luftfarten som både kan være økonomisk, men også primært handler det om å lempe på reiserestriksjoner. Det er en veldig god investering til å få gang i økonomien igjen – også i mange andre bransjer.
Uten de viktige flyrutene lider spesielt eksportbransjene helt ekstremt. De kan ikke sende deres ansatte ut i verden for å skaffe nye ordrer og har likeledes store problemer med å sende varer rundt i verden til en fornuftig pris.
Akkurat nå har fraktprisene eksplodert, hvilket legger et stort press på eksportbedriftene. De høye fraktpriser hjelper omvendt litt på at noen flyselskaper kan holde ruter igang hvor passasjergrunnlaget enda ikke finnes. Den beste løsningen ville være at det jobbes på at passasjerene også vender tilbake. Da vil fraktprisene normaliseres og bransjen blir lønnsom igjen.
Det skjer nok ikke før det lempes på reiserestriksjonene.
Åpne opp verden igjen
Man kan argumentere for at Corona-viruset nå finnes over stort sett hele verden, så hvorfor fortsette med å holde verden nedstengt. Lukkede grenser hjelper jo ikke allverden når viruset allerede er bak de nedlukkede grensebommer. Naturligvis kan det være områder hvor smittetrykket er så høyt at man ønsker en nedstenging i en periode frem til det faller igjen, men at man har valgt å stenge stort sett hele verden og forhindrer reiser mellom land som har samme smittetrykk er kanskje noe politikerne bør revurdere.
En start kunne være at man laget bedre og mer regionale reiseveiledninger. F.eks. er USA et stort land og smittetrykket er meget forskjellig fra stat til stat. Her kunne man kanskje vurdere å åpne for visse stater som har lavt smittetrykk. Nettopp samhandelen mellom USA og Europa er ekstremt viktig for begge parter – det samme gjelder turismen.
Samme argument kunne man bruke i andre deler av verden.
Som et absolutt minimum burde man i hvertfall ensrette reiserestriksjonene i Europa så vi slipper å oppleve at landende har så forskjellige tilganger til det.
Noe skal skje
Å fortsette med den situasjonen vi har nå er uholdbar. En ting er at man tar livet av luftfarten, som nettopp er den bransjen som er ekstremt viktig for å holde økonomien og mange andre erhverv i gang.
Corona-viruset er kommet for å bli. Ihvertfall i en ganske betraktelig fremtid. Kanskje får vi vaksiner, men realistisk sett går det flere år innen hele verdens befolkning er vaksinert. Kan vi holde verden stengt så lenge – uten at vi tar livet av store deler av forretningslivet og økonomien? Skal forretningsreisende ha fortrinnsrett til vaksiner når de kommer?
Kanskje det er på tide at politikerne tenker i nye baner og finner en modell som kan åpne verden opp igjen og samtidig implementere visse tiltak som begrenser smitterisikoen. Er «forsiktighetprinsippet» gått for langt?
Vi har behov for luftfarten
Uansett hvilken tilgang man velger og hvor mye man mener forsiktighetsprinsippet skal benyttes eller ei, så har vi bruk for luftfarten – også i fremtiden. Forretningslivet har bruk for luftfarten. Men gjør vi ikke noe ender vi med å ta livet av bransjen innenfor kort tid.
Derfor skal det finnes en løsning som holder hånden under flyselskapene. Og lån er ikke løsningen. Det kan kanskje få flyselskapene til å overleve på kort sikt, men de vil til gjengjeld være så syltet ned i gjeld at det vil være vanskelig å drive selskapene fornuftig i fremtiden.
Lånepakker ga kanskje mening den gang vi trodde at reiserestriksjonene ville vare noen måneder. Men nå snakker mange flyselskaper om at vi skal helt frem til 2025 før vi bare er i nærheten av markedet i 2019. Man kan ikke drive et selskap for lånte penger i de neste fem årene.
Så hvis politikerne holder fast i å holde verden nedlukket må de også ta regningen for det. At det er våre skattepenger som da går til det er naturligvis et stort problem som ender med å belaste økonomien voldsomt. Derfor må det også finnes en balanse mellom å få økonomien og luftfarten tilbake på sporet og det ekstreme forsiktighetsprinsippet som mange land praktiserer.
Luftfarten har også et ansvar
Som nevnt tidligere er tilliten hos forbrukerne en vesentlig faktor når det skal skapes etterspørsel på flyreiser igjen. Her har mange flyselskaper skutt seg selv i begge føtter dessverre.
De mange problemer kundene har hatt med å få refundert avlyste avganger hjelper ikke med å skape tillit. Naturligvis vet alle at flyselskapene har ekstreme økonomiske utfordringer, men det har mange kunder også. Derfor er det helt urimelig at man tvinger kundene til å være kassekreditt og flyselskapene tilsidesetter de ellers meget klare reglene som er på området. Det er også forståelig at mange kunder er tilbakeholdende med å booke nye billetter når de vet at det kan gå mange måneder inden de ser pengene fra en avlyst reise.
Her må flyselskapene stramme opp og få avviklet pukkelen av tilbakebetalinger omgående.
Forretningslivets ansvar
Akkurat som flyselskapene og politikerne har et ansvar for å få verden opp i gir igjen, så ligger det også et stort ansvar på forretningslivet. Strikse reisepolitikker hvor mange har forbudt forretningsreiser langt inn i neste år holder ikke. Forretningslivet har behov for luftfarten i fremtiden og må derfor også støtte opp om å få reisene igang igjen. Så raskt som mulig. Holder de alle medarbeidere på bakken i for lang tid, så skyter de også seg selv i begge føtter. Alle må medvirke til å få hjulene i gang igjen.
Hva skal til for å få luftfarten på fote igjen?
La meg prøve å oppsummere noen av de områder som kan hjelpe den så viktige luftfarten på benene igjen:
- Ensartede reiserestriksjoner og grenseåpninger i Europa – og gjerne i større deler av verden.
- Luftkorridorer mellom land med sammenlignbart smittetrykk
- Regionale reiseveiledninger som åpner for områder med lav smitte i hele verden.
- Tilskudd til å gjenstarte viktige forretningsruter så etterspørselen kan bli gjenskapt
- Økonomisk sikkerhetsnett for flyselskabene så de kan klare seg til markedet er bedre.
- Fjerne flyskatter og avgifter i en gjenoppstartsperiode
- Hurtige Corona-tests i lufthavnene spesielt for forretningsreisende
- Evtentuelt krav om Corona-test innen internasjonale reiser i en overgangsperiode
Akkurat nå befinner hele bransjen seg i en klassisk «høna eller egget» situasjon og da det er politikeres og myndigheters reiserestriksjoner som er en den største årsaken til dette, så er det også passende at de kommer med tiltak for å komme ut av den fastlåste situasjonen igjen. Men det krever også at både forretningslivet og flyselskapene gjør deres. Skal vi ha bundet opp denne gordiske knuten, så må alle bidra.
Vi har behov for å få gang i luftfarten hurtigst mulig – ikke minst behøver de mange eksportbedrifter å kunne reise ut i verden for å sikre økonomien. Alternativt står vi i en situasjon hvor vi kun har sett toppen av krisens isfjell.
Følg også FinalCall.travel på Facebook for så går du ikke glipp av de viktigste nyhetene!
Husk at du kan bli medlem av vår lukkede Facebook-gruppe for alle som reiser mer enn gjennomsnittet. For å bli medlem er det et krav at du reiser ofte og at du svarer på de tre spørsmålene vi stiller deg ved innmelding. Meld deg inn i Frequent Traveler Norge her.
