Jeg hadde booket en billett fra København til Ljubljana med LOT, via Warszawa, med nesten et døgn i Polen. Det kan ofte la seg gjøre å få slik et «gratis» opphold, da stopp under 24 timer teller som en mellomlanding (layover), og ikke et stopover.
LOT flyr tre ganger om dagen mellom København og Warszawa, mens SAS flyr to. LOT benytter brasiliansk-bygde Embraer 195 på de fleste flyvninger, men fra sommerprogrammet (fra 28. mars 2017) oppgraderer man til den litt større flytypen CRJ900.
LO462 København – Warszawa
Boarding foregikk fra gate B19 i Kastrup, som er den gate’n sin ligger lengst ute på finger B. Da flyet var fylt, bad gateagenten passasjerene om å overholde sone-boardingen, slik at passasjerer bakerst i flyet boardet først.
Setekonfigurasjonen er 2-2, altså fire på hver rad. På min avgang var det en rekke med Business Class (rad 1) og en med Premium Economy (rad 2), mens jeg satt på rad 4, bak gardinet.
Der er ikke mye plass i hattehyllene, men da innsjekket bagasje ikke koster noe ejstra hos LOT (1 x 23kg inkl), var det ikke noe problem å finne plass til håndbagasjen min.
LOT byr på en snack (Prince Polo, en slags sjokoladekjeks, som etter sigende er legendarisk populær i Polen), vann, samt kaffe og te, og utover det kan man kjøpe øl, vin, brus, sandwiches og snacks til ytterst rimelige priser. Eksempelvis koster en Heineken PLN 8 (cirka 16 kr), mens en brus koster PLN 5 (cirka 10 kroner).
Flyet var temmelig fullt bak gardinet. Faktisk var det vist bare et enkelt sete ledig, mens det bare satt en enkelt passasjer på Economy Plus, og en enkelt på Business Class. På Business er setet ved siden av blokkert, slik at det bare sitter en passasjer pr to seter.
Setene er av mørkeblått lær, med bevegelig nakkestøtte, og med relativ god beinplass, og dermed et ganske utmerket og komfortabelt økonomiklasse-produkt.
Der er for øvrig strømuttak under hvert sete hvis man ønsker å lade telefonen eller andre gadgets underveis.
Kapteinen fortalte at flytiden fra København til Warszawa var beregnet til 1 time og 10 minutter, så selv om vi kom cirka et kvarter forsinket i luften, landet vi før planmessig ankomst i Warszawas Chopin-lufthavn, som bare ligger få kilometer fra sentrum av den polske hovedstaden.
Jeg hadde en innsjekket koffert som jeg ved gullskranken blev spurt om jeg ønsket sjekket inn til Warszawa eller helt til Ljubljana, men da jeg hadde mine toalettsaker og andre ting jeg kanskje skulle bruke i Warszawa, hadde jeg sjekket den inn dit. I København måtte jeg be den ellers meget servicemindede innsjekkings-agenten om å sette et priority-tag på kofferten, selv om det sjeldent gjør en forskjell i Europa.
Det skulle senere vise seg at min koffert kom som den første på bagasjebåndet.
LO617 Warszawa – Ljubljana
I Warszawa sjekket jeg inn i et separat område lengst til høyre i terminalen som er dedikert til Business Class og status kunder. Det var ingen kø, og det gikk lynhurtig og smertefritt.
LOT flyr bare tre ganger i uken til Ljubljana, og det foregår med Bombardier Dash 8 Q400, en canadisk bygget flytype som SAS også tidligere hadde i flåten, men som de måtte skille seg av med etter en rekke uhell.
Som oftest når man flyr med propellfly, foregikk boarding fra en bussgate, denne gang fra gate B1 ved Warszawa Chopin Airport.
Vi var bare 15 passasjerer (ingen foran gardinet) i det 70-seter store fly, så jeg hadde rad 4 helt for meg selv. Det blev som på den forrige flyvningen servert gratis kaffe, te, vann, samt Prince Polo-sjokoladekjeks, mens sandwiches, snacks og øvrige drikkevarer ble solgt.
Setet var som på forrige flyvning i mørkeblått lær, men ikke helt så komfortabelt som på Embraer 195’en, som fløy meg til Warszawa. Seteafstanden kunne det dog ikke klages over, og knyttenevetesten ble bestått med glans.
Det meste av turen foregikk over et skydekket Sentraleuropa, så jeg fikk ikke så mye verdi for mitt vindusete. Etter i mange år å ha foretrukket gangsete, er jeg faktisk begynt å foretrekke vinduet på kortere flyvninger. En stor del av gleden ved å fly, som jeg vitterlig elsker, er tross alt å se ut og begeistres over å bevege seg med 800 kilometer i timen, mens man ser ut over de bittesmå byene og iakttar vannpytter som rent faktisk er store innsjøer.
Etter en pittoresk landing i Ljubljana, taxet vi inn mot terminalen, men som nesten alltid med propellfly, var det med buss til selve terminalbygningen. Innen de 15 passasjerene var ute av flyet, hadde handling-personalet tømt flyet for kofferter. Selv om vi bare var cirka 50 meter fra terminalen, ga sjåføren oss den store rundturen. Adria er Slovenias nasjonale flyselskap, og forøvrig Star Alliance-medlem sammen med SAS, og det var også primært fly fra Adria som var å se på tarmac’en.
Ved bagasjebåndet kom min koffert igjen som den første.
Fotos: Jens Fisker
