Det er like greit å være ærlig fra starten. Hertz er mitt ”preferred choice” når det kommer til leiebiler. Det er kanskje ikke den mest ”fancy” bilparken om man sammenligner med for eksempel Sixt, men jeg opplever at kvaliteten er jevn og det betyr ofte mye å vite hva man får. Derfor blv det også Hertz denne gangen på en langweekend i Norrbotten med en litt annen bil enn planlagt.
Luleå Airport (Kallax på folkemunne) er ikke verdens største flyplass og leiebilsfirmaene ligger på en drøy armlengdes avstand fra bagasjebåndet. Hertzpersonalet i Luleå har alltid vært trivlige og tillgodesett mine behov som kunde. Som Hertz Gold er allt ”good to go” men, da Luleå er en av seks stasjoner som tilbyr en Polestar, passer jeg på å spør om den fantes tilgjengelig. ”Noen” kroner i forskjell (ca 500,- per døgn) og 15 minutters ventetid senere var bilen klar og jeg kunne starte helgen. Parkeringen for leiebiler ligger relativt nær terminalen, hvilket er supert når termometeret ligger rett under null grader.
Polestar, som eies av Volvo og kinesiske Geely har produsert egne biler siden 2017. Polestar 2 kom ut på markedet i 2019 og i 2020 ble det solgt ca 20 000 eksemplarer. Samtidig som Hertz globalt har valgt å kjøpe inn 100.000 Tesla globalt, har man i Sverige valgt å satse på Volvo og Polestar. Kanskje ikke så rart at Hertz selv skriver at ”Polestar 2 er den heteste Elbilen akkurat nå” når man eies av First Rent A Car AB – som er et Volvo-selskap. Men er den så het en novemberhelg i Norrbotten når temperaturen kryper ned mot -10?
Har man kjørt mye Volvo tidligere, kjenner man seg god igjen i førermiljøet. Den store forskjellen er at skjermen i midten er mye større enn hos kusinene, 11 tommer (Tesla har 15) hvilket gir et veldig tydelig display, spesiellt ved navigering. I øvrig kjennes det som om man har kjipet inn litt på kvaliteten på visse steder. Defrosterknappene føles som om de var kjøpt på AliExpress og en av passasjerene kommenterte at innsiden av dørene bak virket litt vel billige.
Den eneste som jeg tvilte på innen jeg hentet ut bilen var at jeg skulle bli rammet av den berømte ”rekkviddeangsten”. Hva skjer om en eller fler ladestasjoner er ute av drift eller om jeg ikke kommer over grensen til Finland hvor det planlagte stoppet lå… Vi får se…
Denne Polestar 2 ”Launch Edition” var fra 2021 og hadde drøyt 8 000 km på telleren. Ved en opphenting viste batteriet 98% og en rekkevidde på ca 390km hvilket rent hypotetiskt skulle holde til min utflukt på 360km. Knappt hadde jeg tenkt tanken, så hoppete batteriet ned noen hakk til rett under 90%. Spennende….
Dagen etter hadde temperaturen sunket fra rett under null grader til -8 og etter cirka 10 mils kjøring viste batteriet 53% og at en ladeøkt var nødvendig før planlagt.
I navigatoren finnes en funksjon som viser hvor tilgjenglige ladeplasser finnes og i mange fall også tilgjengeligheten. Jeg valgte der nærmeste plass med en hurtiglader som passende nok lå i et shoppingsenter der jeg visste at det også skulle gå ann å lade sjåføren (dvs. en kopp kaffe). Nå støtte jeg på reisens første problem. Uttaket satt på feil side og dermed var kabelen for kort.
Hertz hadde sendt med to kabler, men ingen av disse kunne brukes til forlengning. Resultatet ble at det måtte bli et uttak med lengre ladekapasitet og et lengre stopp enn planlagt. Fordelen er at bilen viser hvor lang tid det tar til fullladning og dermed tok jeg besluttningen om å ikke lade opp til mer enn 60% for å komme på tid til sluttdestinasjonen med 35% batteri (jeg tror på marginaler…).
Etter ytterligere 11 mils kjøring og utrettede ærender var det dags for enda en lading for å komme trygt tilbake til Luleå (en tur på drøyt 17 mil). Over grensen til Finland igjen og her fantes en supercharger som sørget for at jeg kom opp i 80% på ca 30 minutter og enda en kopp kaffe.
Bilen forøvrig? Det er en fantastiskt kvikk bil som svarer raskt på gassen og selv om man tok hensyn til veidekket fikk man et inntrykk av at den virklig ville framover. Den er utrustet med diverse hjelpemiddel så som adaptiv cruisecontrol og ”lane assist” som virklig er behaglig selv om jeg opplever at man slapper av litt for mye med disse koblet inn mil etter mil.
Komfortmessig var det dessverre ingen større sensasjon, uten som en bil i mengden. Faktisk så opplever jeg at jeg sitter bedre med mine 180 cm i Volvos modeller og også i Volkswagens id3/id4 og jeg tror dessvere ikke at du skal ha mye lengre ben enn mine innen det begynner å merkes. Dog skal massasjefunksjonen nevnes som et stort pluss. Det minnet litt om å fly Business Class hos en del selskap. En annen veldig irriterende og totalt meningsløs detalj er Polestarlogoen som lyser opp mot taket på natten og faktiskt er ganske forstyrrende.
Bagasjerommet er også litt i minste laget. Med en koffert, en pappeske og en ryggsekk ble det ganske fullt. Takk og lov for at man kunne plassere kablaene framme eller under bagasjeromsgulvet hvilket frigjorde litt mer plass.
Oppsummering
Utviklingen av elbiler har gått framover og det er åpenbart at dette er framtiden selv for leiebilsfirmaene. Mine største frykter gikk ikke i oppfyllelse på grunn av at det var flere lademuligheter enn jeg hadde forventet. En annet stort pluss er drivstoffkostnadene.
Jeg kjørte nesten eksagt samme strekning i september med en Volov XC90 som da kostet meg over tusen kroner i bensin (med daværende bensinpris). Nå kom jeg ikke engang opp i havldelen selv med offentlige ladere. Forskjellen ble dog spist opp av en høyere pris for leien, men opplevelser går ikke alltid an ¨å måle i penger.
Ville jeg leie en Polestar 2 igjen? Mer enn gjerne på en helg eller ukestur der behovet for bagasjeplass ikke er så stort. Vil jeg eie en selv? Nei, helt enkelt fordi den ikke passer mine behov. MEN, en Elbil kan jeg absolutt tenke meg i garasjen fremover…
