Familieferie med bagasje og mange kilometre foran oss gjorde at valget falt på en SUV da feriebilen ble bestilt på sixt.no, og når full-size kun var en tusenlapp dyrere enn «Chevrolet Equinox eller tilsvarende», så ble valget enkelt. Det er tross alt USA, og når man har sjansen til noen spenstigere SUV’er enn Toyota RAV4 og dets like så er det bare å klemme til.
På flyplassen i Miami er det ganske langt fra bagasjehallen til leiebilkontorene, der man har 10-12 minutters gange bare for å komme til flyplasstoget MIA Mover, og så et par minutter derfra til Sixt sin skranke. I den varmen, og når man i tillegg har reist langt, så var ikke det første møtet med flyplassen allverdens.
Vel fremme i skranken til Sixt, så var jeg godt forberedt på advarselen jeg hadde fått fra etpar Sixt-kontorer i Norge med at de er ganske rå på salg av tilleggstjenester, men det var slett ikke som fryktet. Tilbud om full tank for ca. $60 takket jeg ja til av rent praktiske årsaker, men ellers var det en helt ordinær interaksjon med et Sixt-kontor – dog med en god del flere «thank you for choosing Sixt» og «thank you for being a loyal customer» enn jeg er vant med. Selve parkeringhuset ligger en etasje ned, og man må som endel andre steder henvende seg til Sixt to steder før man får bilen, men det gikk betydelig raskere her enn i f.eks. Spania.
Når man allerede har booket full-size «Chevrolet Tahoe eller tilsvarende», så er det ikke så veldig mye større biler å hente ut, men det ble en liten oppgradering i form at av GMC Yukon’en ble til en XL. Og når amerikanerne skriver XL, så mener de det. 5,7 meter lang, drøyt 2 meter bred (utenom speil), 2,6 tonn egenvekt, og 117 liters bensintank. Og med en 5,3 liters V8 bensinmotor som byr på et forbruk på landevei på 1,6 liter per mil, så trengs den store tanken!
GMC Yukon og Yukon XL er teknisk identiske på Chevrolet Tahoe og Suburban, forskjellene ligger i et litt forskjellig designuttrykk foran. Chevrolet Suburban er også å anse som en institusjon i USA, og har vært med siden 1935 under navnet «Carryall Suburban» og Suburban er således det lengstlevende navnet på noen bilmodell. Suburban har hele veien delt ramme med pickupene til Chevrolet, og i dag deler Tahoe, Suburban og Silverado samme plattform.
Bilen jeg ble tildelt var ifølge fyren i skranken «brand new» – og med 2300 miles (ca. 3700 km) på telleren så må det kalles en akseptabel påstand. Den var en SLT-utgave, som er det midterste av tre utstyrsnivåer, og involverte blant annet skinninteriør, trådløs mobillading, navi, DVD-spiller og ventilerte forseter. Alt sikkerhetsutstyr man bør kunne forvente er på plass, inkludert blindsonevarsling.
Vel ute av parkeringshuset og ute på veien i tett trafikk, vi ankom Miami omtrent samtidig med rushtrafikken denne dagen, så merkes størrelsen på bilen veldig godt. I tillegg er servostyringen veldig lett og føles ikke særlig presis, så det blir ganske mye gjeting av bilen i starten. Det var ikke veldig langt til hotellet, og jeg leverte den gladelig fra meg til valet service.
Etter noen få dager i Miami hadde jeg vent meg til bilen, og det var på tide å prøve den på langtur på HWY1 til Key West. Etter å ha tråklet seg ut av Miami by fikk Yukon’en strukket litt mer på beina, og det man merker først er at den er overraskende sprek tross vekt, aerodynamikk som en flygende container og «bare» 355 hk. Uansett om det er ut av lyskryss eller som en forbikjøring, så er motoren både smidig og sterk, samtidig som den buldrer på en herlig måte som bare en V8 kan. Motoren er av en ny og forholdsvis avansert konstruksjon, der den også stenger av inntil 4 sylindre for å spare bensin når forholdene tillater det. Bak rattet er det kun fordi det står «V4» i grønt i instrumentpanelet at man oppdager det, og et lite trykk på gasspedalen vekker de 4 siste umiddelbart. 6-trinnsautomaten er i god amerikansk stil meget behagelig i girskiftene, og reagerer akkurat passe raskt ved gasspådrag.
Det er neppe noen overraskelse at GMC Yukon XL trives best på typiske amerikanske Highways, i passe moderat fart. Styringen er som nevnt tidligere ikke akkurat sportslig, noe også understellet følger opp. Krappe svinger er ingen paradegren, og litt høy fart besvares med understyring og en heller svampete opplevelse fra en bil som ikke trives. Man får også følelsen av å ramle ut av de ganske brede setene. Retningsstabilitet (straks man er vant med bilen) er ganske bra, og med tanke på fasongen på bilen så lar den seg påvirke mindre enn forventet av sidevind.
Når det kommer til kjørekomfort, så blir alt så meget bedre. Nært sagt alle former for ujevnheter svelges på en overbevisende måte, og fjæringen blir også hjulpet godt av 18″ felg med mye gummi rundt. Og når man befinner seg i et såpass varmt miljø som Florida er i august, så er også ventilerte seter noe som øker komforten betraktelig. Støynivået er også behagelig lavt, og verken motor, vind eller dekkstøy er påtrengende.
Interiøret kan best beskrives som volumiøst, her er det mye plass overalt. Yukon XL har 8 seter, og selv med alle setene oppe var det ikke noe problem med bagasje for to uker pluss paraplytrille og kabinbagasje i bagasjerommet. Med tredje seterad nedfelt må man fysisk klatre inn i bagasjerommet for å få tak i det som ligger innerst. For vår del betød dette at bilen også var i bruk som rullende utebod, med alskens vi ikke trengte inne på hotellet liggende der. Innvendig bredde og benplass er solid, og takhøyden er heller ikke å klage på. I tillegg har amerikanerne tatt store steg innenfor opplevd kvalitet de siste årene, og selv om det nok kommer til kort mot europeiske premium-SUV’er så holder dette et ganske bra nivå. Mye mykt skinn overalt, knapper som føles solide og ingen ulyder fra noen steder.
GMC Yukon XL er således tro mot originalkonseptet til Chevrolet fra 1935 – komfortabel transport for familien og alskens remedier. Sportslighet kommer kun i form av eventuelt sportsutstyr den frakter med seg.
Men det er en ting til, som denne bilen gjør bedre enn de fleste andre, man føler seg som en åtteåring igjen hver gang man klatrer inn bak rattet. Og det er grunn god nok til å elske GMC Yukon XL!
Leien kostet ca. 10.000 kroner, for to uker med fri kilometer, full forsikring, en tank med bensin og bompasseringer, og ga 500 EB-poeng. Som en liten sluttnote så kan det nevnes at karen i skranken hos Sixt påstod at bensinen var så dyr nær flyplassen at det ville lønne seg å kjøpe en full tank, og et kjapt blikk på prisene tilsa at han hadde et poeng, og etter litt rask hoderegning tilsa at det gikk i en liten pluss da jeg leverte den tilbake med 1/8-dels tank.
Her får du vite alt du trenger om Sixt sitt lojalitetsprogram.
