Kommentar: Passasjerene stønner etter å få reise igjen og luftfarten burde skuffe inn penger denne sommeren og ha alle fly de kan oppdrive i luften. Men slik er situasjonen dessverre langt i fra. Snubbling etter snubbling preger stadig bransjen – og mange av disse snubblinger kommer fra bransjen selv.
Etter en langstrakt pandemi og med kunder som igjen står i kø (bokstavelig talt) for å komme ut å reise igjen, så burde alle bedrifter med relasjon til luftfarten løpe rundt med hendene langt over hovdet. I teorien burde pengene rulle inn og alle tilgjengelige fly være i luften med glade passasjerer. Men sånn er virkeligheten dessverre langt unna. Hvorfor gjør luftfarten alltid livet så surt for seg selv?
Køene er uendeligt lange i sikkerhetskontrollene på mange flyplasser, flyavganger blir avlyst p.g.a. manglende personale, streiker truer mange steder i Europa, loungene er overfylte og mange passasjerer opplever kanselleringer og ombookinger i stort omfang. Samtidig betaler de rekordhøye priser for flybillettene denne sommeren. Men hvorfor er det egentlig slik? Kan det virkelig komme som en overraskelse på bransjen at passasjerene gjerne vil reise igjen etter å ha vært hjemme i over to år?
La oss ta en ting av gangen – for det er forskjellige årsaker til mange av problemene selv om noen av dem henger tett sammen.
Rekordlange køer i sikkerhetskontrollene
Her i Skandinavia har vi flere steder sett ekstremt lange køer i sikkerhetskontrollene – med Stockholm Arlanda som den pinlige rekordholderen på dette området. I Stockholm venter passasjerene uten adgang til Fast Track i timevis for å komme inn på flyplassen og i flere tilfeller har politiet vært satt inn for å forhindre flere folk i å komme til flyplassen.
Skulle tro det var et uland
Hadde man ikke visst bedre ville man ha trodd at de mange bilder av de ultralange køene stammet fra et uland, hvor infrastrukturen seilet avsted, men det er er faktisk fra Stockholm.
Selv om Sverige ikke er et uland, så må vi dog stadig konkludere at – i hvertfall deler av – infrastrukturen seiler i landet. At Swedavia, som er det statseide driftselskapet og ansvarlig for flyplassene – har utvist en slik mangel på rettidig omhu er rystende og pinlig. Det burde ganske enkelt rulle hovder blant de ansvarlige.
Mangler personale
Swedavia skylder på mangel på personale og lange ventetider på å få sikkerhetsgodkjent nye ansatte. Det er i hvertfall deres offisielle unnskyldning for de kaotiske tilstandene.
Det er naturligvis også delvis riktig, men de kan ikke løpe fra ansvaret for at de ganske enkelt har handlet for sent når det ender i slikt kaos for passasjerene og flyselskapene. Det er og blir Swedavias ansvar at lufthavnene fungerer smidig. Vanskeligere er det ikke.
Det er nemlig ikke bare passasjerene som risikerer å få ødelagt ferien og skal møte frem på flyplassen mange timer før avgang. Det er også flyselskapene som ender med store problemer, forsinkelser og mange ekstra omkostninger fordi lufthavnen ikke er sin oppgave voksen. Problemer og omkostninger, som den kriseramte bransje slett ikke behøver på nåværende tidspunkt.
Også problemer andre steder
Også i Københavns Lufthavn, Amsterdam og flere andre steder i Tyskland og Europa har vi sett ekstremt lange køer i mange perioder – og selv om problemet her ikke er helt så ekstremt som i Stockholm, så er det galt nok. Her skal vi dessuten ta i betraktning at den riktige høysesongen ikke har startet enda.
Det største problemet for passasjerene er at de ikke vet om det er lange køer når de skal reise og derfor er alle nødt til å komme i god tid for å være på den sikre siden. Det setter et ekstremt stort press på lufthavnenes ytterligere fasiliteter – helt unødvendig.
Det burde virkelig ikke være vanskelig for flyplassene å se forventet antall passasjerer på et gitt tidspunkt. All den info’en har flyselskapene og passasjerene booker ofte lang tid før avgang.
Ikke utvist sunn fornuft
Hvordan kan disse flyplassene virkelig bli overraskede over at det nå igjen kommer kunder i butikken? Hvordan kan de virkelig bli overrasket over at det nå er lang ventetid på å få sikkerhetsgodkjent nye medarbeidere?
Nye EU-regler har vært kjent lenge
Spesielt utstedelse av ID-kort til flyplassene er et stort problem. Fra 1. januar i år innførtes nye EU regler som krevde en dypere bakgrunnssjekk av medarbeidere og det ble politiet som skulle utstede disse kortene.
Men alle har altså visst at det var på vei siden 2019. Og alle som har bare en smule erfaring med myndigheter burde vite at så stiger saksbehandlingstiden også. Spesielt når der kommer endringer i prosedyrer.
Naturligvis burde politiet ha vært bedre forberedt så disse ventetidene ikke oppstår. De har likeledes feilet. Men flyplassene og alle andre i luftfarten burde også ha vært forberedt på at myndighetene ikke lever opp til deres oppgave. Det har vi jo sett mange ganger tidligere.
Med andre ord er operatørene i luftfarten kommet for sent i gang med å ansette de folkene de får bruk for og har ikke vært igang på riktig tidspunkt. De dytter dog ansvaret fra seg.
Avlyste flyavganger
De fleste flyselskaper har likeledes avlyst et stort antall flyavganger gjennom sommeren. Blant annet fordi de også mangler personale.
Her kan de igjen legge skylden på seg selv. De er ganske enkelt også kommet for sent i gang med å re-ansette. Også flyselskapene burde ha forutsett at det tar tid å rekruttere og få sikkerhetsgodkjendt nye medarbeidere.
At flyselskapene så samtidig har røket inn i store kapasitetsproblemer i lufthavnene fordi de også har sovet i timen, gjør bare situasjonen enda værre og sett i bakspeilet er det kanskje greit at et stort antall avganger ikke gjennomføres, så problemet med kilometerlange køer ikke blir ends værre.
Streiker truer sommerferien
Ikke nok med at passasjerene skal leve med timelange køer og ombookinger p.g.a. kapasitetsproblemer, så hviler det nå også en trussel over mange europeiske reisende som kan risikere å få ferien ødelagt av varslede streiker. Vi har allerede på våren sett ulovlige streiker blant bagasjefolkene på Kastrup som skapte kaos og pådro arbeidsgiverne store ekstrakostnader. Alene trusselen om streiker gir store tap for flyselskapene da mange kunder blir usikre og bestiller flybilletter med andre selskaper.
Virker tonedøvt
Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over detaljene i uenighetene mellom ansatte i bransjen og arbeidsgiverne. Alt vi hører er alene partsinnlegg hvor mange påstandene tydeligvis er sterkt overdrevet eller tatt ut av kontekst.
Men sett utenfra kan det altså virke ganske så tonedøvt å true med streiker – og dermed skremme kundene bort – når hele bransjen er økonomisk i kne – og kjemper for overlevelse – etter verdenshistoriens største krise i bransjen.
Spesielt når disse streiketruslene ligger i sommerperioden, hvor størstedelen av bransjens inntekter ligger. Historisk sett er det om sommeren flyselskapene tjener de pengene som de mister resten av året.
Jeg forstår også godt at det ikke er mye sympati å hente hos passasjerene som har ventet i flere år for å komme ut og reise igjen og som kanskje selv har opplevd å miste jobben eller fått forringede arbeidsvilkår samtidig med at de opplever en historisk høy inflasjon og ser deres sparepenger bli utvannet.
Man kan virkelig bli i tvil om alvoret og virkeligheten har gått opp for de streikehungrende ansatte i bransjen.
Kombinasjon av mange utfordringer
Man kan altså ikke entydig peke på hvem som er årsak til det kaoset som luftfarten – igjen – har skapt for seg selv. Men man kan undre seg over at man – etter to års pause – ikke har brukt tiden på å være velforberedt og klar til å by passasjerene velkommen tilbake – med full fokus på å levere et godt og smidig produkt. Det virker nesten som om hele bransjen har blitt overrasket over at de igjen har kunder.
Som utenforstående ser det ut til at veldig mange i bransjen har snorksovet i timen. Det burde virkelig ikke komme bak på noen at passasjerene nå vender tilbake og at det krever mer mannskap og ikke minst ro i egne rekker, så peronalet stiller opp og passer deres arbeid.
At medarbeidergrupper i bransjen varsler streiker så snart flyene er i luften igjen – etter en historisk krise – virker på meg virkelighetsfjernt. Jeg benekter ikke at de kan ha noen poenger i at de er presset på vilkår og lønn, men verden har altså endret seg. Det er ikke en utfordring som er isoleret til luftfarten. Faktum er at verden endrer seg – det gjør luftfarten og ansettelsesvilkårene også. Det er forøvrigt ikke den første bransjen det skjer for. Førsteprioriteten burde være at selskapene overlever krisen – så kan man etterfølgende se på vilkårene. Men uten bedrifter – ingen jobber å forhandle om.
Det kan man naturligvis synes er en irriterende utvikling, men når man arbeider i en internasjonal bransje må man tilpasse seg hva internasjonale konkurrenter gjør – ellers har man ikke noe jobb lenger når selskapet knekker.
Skyter seg selv i begge bena
Det er dessverre ikke første gangen vi ser at det er bransjen selv som gjør livet vanskelig. Men at problemene er så ekstreme når man har hatt to år til å forberede en re-start må simpelthen bety at noen har sovet i timen. Det er ganske enkelt ikke godt nok.
Kundene er der og er villige til å betale mer enn noen gang for flybillettene – så kan man simpelthen ikke være bekjent av å behandle dem så respektløst og skape så stor usikkerhet omkring de reisene som kundene har sett frem til så lenge.
Igjen skyyer bransjen seg selv i begge bena samtidig. Man skulle nesten tro at denne bransjen forsøker å gjøre det så vanskelig for seg selv som mulig.
