Velkommen til enda et avsnitt av «Dagbok fra et cruise». Her følger vi vår skribent på et cruise som krysser Atlanteren. Bli med ombord.
Jeg gikk i land i Marokko, og umiddelbart uten for skipets område sto det horder av taxisjåfører som ville kjøre til Hassan II-moskéen for €5, eller gi en to-timers guidet tur for €40. Jeg takket allikevel nei til alle tilbudene, og gikk til fots rundt i byen.
Havnens område er kjempestort. Der var et par kilometer opp til hovedporten, som også er tollgrensen. Man behøver ikke pass, men bare sitt cruise card, som både fungerer som nøkkelkort, id-kort og kredittkort ombord. Området ligner en kulisse fra en James Bond-film.
Litt utenfor havneområdet fant jeg et hotell med wi-fi uten password, så fik sjekket sosiale medier og skrevet et par e-mails.
Så på et skilt som sa at det var 2,5 km til moskéen, så jeg gikk. På veien gik jeg gjennom noen spennende, men også halvskumle områder.
Moskéen er storslått. Arkitektonisk og estetisk flott.
På tilbakeveien fant jeg en restaurant inne i et fort, men de serverte kun marokkansk frokost frem till kl 12, og det gadd jeg ikke spise.Gikk i stedet på McDonald og fikk noe lokal mat (McArabia).
Tilbake på skipet fikk jeg en lur, og kl 1530 gikk jeg opp og fikk et lett mellommåltid. Jeg hadde tross alt gått 13 km, så på kalori-kontoen burde jeg ha råd til det.
Ved den store innendørs pool viste de Roma-Lazio. Der var et latterlig spill hvor man skulle få tre bordtennisballer opp i en champagnekjøler. Et par av dem jeg kjente fra pokerbordet, deltok. Jeg vet ikke om man kunne vinne noe. Jeg deltok naturligvis ikke.
Til gjengjeld var det kl 1630 quiz i biblioteket, og temaet var «international airports», hvilket er noe jeg burde kunne ha en sjanse i. Det var dog en litt tam quiz. Man fikk et A4-ark, hvor det stod noen flyplassnavn som man så skulle parre med tilsvarende byer. Jeg hadde faktisk litt problemer ved et par av dem. Men jeg hadde naturligvis 100% riktige svar, og 
vandt. Premien var en bitteliten nylonveske. Glidelåsen gikk i stykker etter 5 sekunder. Vi var syv som deltok. De andre i biblioteket leste bare bøker. Man kan forøvrig låne bøker, og man blir bong’et €15 hvis man ikke leverer dem tilbake. Det er vel billig nok for visse bøker!En tysk herre forespurte om biblioteket lånte sudokuhefter. Han ble skuffet over svaret.
Gikk i land igjen ved 17-tiden, og løp en tur langs havnen. Godt 4 km.
Tilbake og i dusjen. Fikk en hurtig fatøl i baren innen jeg skulle spise kl 1830. Diego var i dag kledd i en damekjole, men samme solbriller som vanlig. Jeg kan ikke bli overrasket over ham lengre. Han drikker drinker og spiser nøtter. Han har etterhvert fått en stor fanskare. Mange hilser og vinker. Werner er her også. Han får en liten fatøl.
I aften er dresscoden «informal». Jeg har på meg AC/DC-t-shirt og jeans.
Går inn til middag. Hilser på Werner igjen. Han sitter akkurat ved inngangen til restauranten. Menyens tema i dag er Emilia Romagna. Mitt gastronomiske yndlingsområde i Italia. Hopper over noen av rettene. Får en minestronesuppe, grønn salat, oksestek og jordbær/vaniljedessert. Sistnevnte er den eneste retten som får bestått.
Homsene er her også. De er meget snakkesalige. De har også vært i Casablanca, og forteller at de har kjøpt Arganolje og noe de kaller «naturlig viagra». Jeg nevnte at jeg tror at de er blitt lurt. De sier at de vil fortelle meg om det virker i morgen. Jeg angrer på at jeg kommenterte emnet. Svenskeen viser sig faktisk at være fra Litauen, men er oppvokst i Sverige. Han har et vikarbyreå i Barcelona. Belgieren er kokk.
Etter maten går jeg ut i baren og får en mineralvann. Arsenalfan er der også. Iført Arsenal-polotrøye og solbriller. Solbrillene er slett ikke så tøffe som Diegos. Planlegger at få ham dyttet over rælingen.
I baren har de nå pyntet mer til jul.
Casinoet er lukket inntil 2230, da vi stadig er ved kai.
Jeg gjesper litt, så jeg bestiller en kaffe med Baileys.
Går to etasjer opp i en annen bar, og bestiller igjen en kaffe og Baileys. Det skal være en Missekonkurranse kl 2045, men er litt i tvil om akkurat hva det går ut på. Den fulle beskrivelsen i dagens program er «Miss Sherazade Election – with the animation team».
Fem minutter inne i showet blir jeg nødt til å gå. Det er pinlig. De lokker alle de gamle kjerringene ut på dansegulvet til en form for kjededans. Innen jeg blir klar over konseptet, er jeg stukket av.
Går ned i baren på dekk 3. Diego er der. Setter meg ved siden av ham. Han er halvfull. Snakker litt med ham. Han forteller meg, på portugisisk, at han planlegger å score i kveld. Han ser på en eldre dames bakdel i det hun går vekk. Han har stadig på seg kjolen, og kjempe gullkjeder, med de er av plastikk. Og sandaler. Han har neglelakk på stortærne. Han er rastløs. Formentlig fordi damene ikke biter på kroken.
Mens jeg taler med Diego, blir han antastet av en familie som gjerne vil ha bilder. Det liker Diego godt, så han stiller mer enn gjerne opp.
Fikk meg et par øl til i baren på dekk 3. Pianisten er italiener, og noen sanger går ok, men han ødelegger totalt Frank Sinatras «My Way». Jeg venter på at casionet åpner. Kl er 2130. Til mitt store hell vender Diego tilbake. Han har to store fatøl i hånden. Til ham selv.
Vi tar selfies.
Han forteller at han planlegger å få klippet håret når vi krysser ekvator. Han spør også om jeg kommer på nattklubben senere. Jeg elsker allerede Diego. Hans kjole ligner noe som er sydd av gardiner fra 1990 årene.
Har en lengre samtale med Diego. Han heter i virkeligheten Ricardo, og er 50 år gammel. Han har en dame hjemme i Curitiba. Han har også en 28-årig sønn fra et tidligere forhold. Sønnen bor i New York. Han forteller meg, når jeg spør, at han er offentlig funksjonær. Det ler vi begge av. Da jeg kommer tilbake fra et kort toalettbesøk, er han ikke i baren. Jeg snakker kort med en bartender, som også er fra Curitiba. Hun forteller at han før har vært på Costa Cruises, og at han har en Youtube-kanal. Det skal jeg helt klart sjekke ut. Snakker også med en skotte, som er purser hos British Airways. Han har sett Diego på et cruise for fire år siden.
Jeg går i casinoet. Grinder ved pokerbordet. Tror jeg kunne leve av å spille poker på cruiseskip. De andre ved bordet er uhyggelig dårlige. En av dem jeg plukker, er den omtalte Arsenalfan. Det viser seg at han heter Rolf og er fra Umeå.
Dag 4 (5. desember)
Sover lenge. Står først opp kl 11. Det er et dårlig tidspunkt, da alle restaurantene er stengt mellom 11 og 12. Får en kopp kaffe og går litt rundt på skipet, mens jeg venter på at lunsjbuffeten åpner. Kl 12 fyller jeg tallerkenen med salat, oksekjøtt og poteter. Jeg ser Diego i den anden enden av restauranten. Han har en gullkåpe på seg utover en slags kjole, og iført kjempe bryster.
Vi er for alvor kommet ut på åpent hav. Skipet gynger mye, og det ligger poser til rådighet mange steder på skipet. Jeg er dog mer sjøsterk end jeg trodde. Har kun vært litt sjøsyk en enkelt gang i mitt liv. Det var på fergen fra Puttgarden til Rødby.Etter maten går jeg litt rundt på skipet. Det er ikke så mange mennesker. Tror mange liggerpå lugarene, da det som nevnt gynger mye. De store swimmingpools er tømt for vann pga sjøgangen. Jeg går i casinoet og spiller lidt Fun 21. Finner ut av at det ikke er damer med i kortspillet. Det endrer jo matematikken litt. Går etter en halv times tid med en pluss på €60.
Prøver å lese litt, men får hodepine og litt tendenser til sjøsyke. Det hjelper å holde opp med å lese.
Kl 15 er det pokerturnering igjen. Det blir jeg nødt til å delta i. Innen da får jeg meg litt salat og parmaskinke. Setter meg ut på dekket og spiser. Diego er er også. Stadig med gullkåpen på. Han har to fatøl foran seg. Begge er hans. Jeg har besluttet at jeg først skal drikke alkohol hver dag etter kl 18. Snakker kort med ham. Han spør om jeg var på nattklubben i går, og om jeg skal i kveld. Jeg får lov å ta et bilde av ham.
Pokerturneringen gikk ikke helt som planlagt. Blev nummer seks av åtte. Jeg vil heller spille cash game.
Tar en liten løpetur oppe ved skorstenen, men det blåser kraftig, og gynger, så det er litt vanskelig. Leter etter fitnesscenteret – det skulle være på dekk 11, men kan ikke finne det. Går tilbake til lugaren og i dusjen.
Dagens dresscode er «Red and Black». Jeg har ikke med meg noe rødt tøy, og min eneste sorte t-shirt hadde jeg på i går. Til gjengjeld har jeg et antall skjorter med, som alle er så krøllete at jeg ikke vil være bekjent å gå med dem, og det er ikke strykejern på lugaren. Det koster €2,50 at få strøket en skjorte. Det er drøyt.
Går i baren kl 1820 og får en rask fatøl innen middag. Diego er ikke her .
Dagens menytema er Veneto. Der var bl.a. ossobuco, men jeg ente med en middelmådig pastarett med anderagout og kokkens anbefaling, som var langtidsstekt svin, samt jordbærkake. Igjen var desserten det beste.
Gikk i casinoet og spillte litt Fun 21. Det var ingen ved pokerbordet. Fikk en mineralvann. Bare gamle mennesker ved bordene. Småsnakket litt med de italienske dealere, som er karikaturer av sig selv. Altså med glatt hår, oppblåste egoer og meget dameglade. Den yngste av dem var fra Palermo. Det drillede de andre ham med.
Gikk ned i baren på dekk 3 og fikk en fatøl. Den dårligste av de to pianister forsøkte seg med noe Genesis. Det lød katastrofalt. Gikk derfor tilbake til casinoet. Spilte litt roulette, selv om jeg egentlig hater det spillet, og så litt Fun 21 igjen. Gikk i seng kl 24 med en samlet pluss for dagen på ca €500.
