FinalCall.travel har vært på en reise med Vietnam Airlines. Les vår test av deres økonomiklasse mellom Hanoi og Ho Chi Minh City.
Mens det i det kommunistiske Vietnam tidligere bare var det statseide Vietnam Airlines, er der nå hard konkurranse på innenriksmarkedet. VietjetAir og Jetstar Pacific har presset prisene til bunns, og på “gullruten” mellom Hanoi og Ho Chi Minh City (Saigon) flyr Vietnam Airlines 23 gange daglig, og VietjetAir har også 23 avganger, mens Jetstar Pacific har 8 daglige avganger. Dette gir ruten en topp 20-plasering på listen over flest seter pr. rute.
Hanoi lufthavn (HAN) ligger cirka 35 km nord for sentrum, og trafikken kan være problematisk i myldretiden. Lufthavnen består av to terminaler. Den “gamle” terminal 1, som nå er innenriksterminal, og en helt ny terminal 2, som ble innviet i 2015 og utelukkende tar seg av internasjonal trafikk.
«Langrutefly» på innenriksruten
Jeg valgte Vietnam Airlines av flere årsaker. For det første fordi det er en “flag carrier” som er medlem av SkyTeam. Men det vesentligste var at Vietnam Airlines flyr denne ruten med langdistanse-fly (widebodies) som Boeing 777, Boeing 787 og Airbus A350, foruten Airbus A321.
Prisen var omtrent den samme for alle tre flyselskaper, så det hadde ingen reel betydning.
Dessverre var jeg nødt til å velge en sen kvelds-avgang, og der var Airbus A350 ikke en mulighet, så valget falt på avgang VN7241, som var med Boeing 787-9. Dette var min første flyvning med B787 i Economy Class. Jeg hadde ved online check-in valgt et midtgang-sete på rad 36.
Check-in
Jeg ankom lufthavnen cirka tre timer før avgang, og i Terminal 1 dominerer Vietnam Airlines helt klart, med kun mindre check-in-områder til de to innenrikskonkurrenter. Jeg fant lett premium-innsjekkingsområdet, som var delt opp i Business Class og SkyTeam Elite.
Som SkyTeam Elite gikk jeg bort til de skranker, og der var kun en enkelt foran meg i køen (bildet nedenfor er tatt etter check-in). Jeg spurte om det var mulig å få et sete ved nødutgangen, hvilket ikke var noe problem. Jeg ble spurt om jeg ønsket vindu eller midtgang, og selv om jeg normalt er en midtgang-person, så er jeg mer til vindu når det er ved nødutgang.
Den vennlige herren bak skranken satt på en priority-tag på min innsjekkede koffert, og gav meg boardingkortet med sete 34A. Heretter fulgte en mindre diskusjon om lounge-invitasjon. For man har ikke adgang til lounge i innenriksterminalen med SkyTeam Elite-kort, da det ikke er en Skyteam-lounge. Unntagelsen er dog hvis man har en internasjonal forbindelse (eksempelvis til Europa via Saigon). Med min høflige personlighet og sjarme lyktes det meg allikevel å få ham til å gi meg en invitasjon.
I sikkerhetskontrollen var det ikke noen ventetid, så det foregikk ganske smertefritt. Man skal ikke ta laptops og væsker ut av håndbagasjen.
Loungen
Loungen er ikke noe eksepsjonelt. Den består primært av lenestoler med små sofabord. Det er strømuttak ved de fleste bordene. Utover det er der også et mindre business-område med computere. Det var et stort utvalg av lokale aviser og tidsskrifter, og Financial Times, International Herald Tribune og noen få magasiner på engelsk.
Det var et stort utvalg av softdrinks, samt lokal og tjekkisk (!) øl, og envidere var det i baren (ikke selvbetjening) lokal rødvin og brandy.
Maten besto av lokale småretter, vårruller og nudler, samt vakum-pakkede kaker og snacks.
Dyr Tax-Free
Boarding skulle skje fra gate 7, 40 minutter før avgang. Jeg hadde forlatt loungen litt før dette tidspunktet for bare å se om der var noe i flyplassbutikkene jeg kunne lokkes til å kjøpe. Det var ikke tilfellet siden de fleste suvenirene kostede minst det dobbelte av prisene på de lokale markeder.
Vel fremme ved gaten hadde folk stilt seg i kø. Det en separat kø for SkyTeam Elite, og da jeg fornemmet at boarding var ved å starte, gikk jeg frem til Sky Priority-køen, hvor jeg stilte meg som den første. Minuttet etter begynte boarding, og jeg var den første som gikk ombord. Rett før inngangen til flyet var det separat bro til Business Class (til venstre via dør 1L) og Economy Class (til høyre via dør 2L). Derfor fikk jeg ikke mulighet til å inspisere den fremste kabinen.
Fotografering forbudt ombord
Etter å ha tatt et par bilder med mitt store speilreflekskamera fik jeg venlig, men bestemt, beskjed av stewarden at det ikke var tillatt å fotografere ombord. Denne regel håndhever noen få flyselskaper, typisk med begrunnelse om at man vil beskytte privatlivet for ansatte og øvrige passasjerer. Derfor ble de øvrige bilder tatt litt mer diskret med min telefon.
Kabinen er behagelig, og luktet stadig litt av “ny bil”. Flyet var også selskapet nyeste Boeing 787-9 fra januar 2016 (VN-A866). Ved 34A var min beinplass delvis obstruert av nødutgangsdøren, men det var ikke noe reelt problem. Og slett ikke fordi midtsetet ikke var opptatt. De kjempestore vinduene og det svake lydnivået er de vesentligste årsaker til at Boeing 787 er mit yndlings-fly, og det er alltid en fornøyelse å fly denne flytypen.
Middelmådig service
Servicen og personalet var dessverre ikke noe som vil få meg til å velge Vietnam Airlines igjen. På setet over for meg satt en mannlig steward (han som hadde bedt meg om ikke å ta bilder), og han lignet ikke en dersom var glad i jobben sin. Det ble ikke talt passasjerer, og det var ikke sjekk av setebeltet, hverken før take-off eller før landing.
Vi kom avsted med 35 minutters forsinkelse, uten at vi ble informert om årsaken. Men innen avgang fortalte kapteinen om dagens rute, vær og at vi hadde en forventet flytid på 1 time og 40 minutter, hvilket er 30 minutter mindre end i tidstabellen.
Da vi var kommet i luften kom personalet hurtig rundt med et brett som inneholdt en folie-innpakket sandwich med kjøtt av ukjent herkomst, samt en liten skål frukt. Jeg nøyde meg med å spise frukten.
Da de hadde vært i gjennom kabinen med mat, kom de rundt med drikkevarer, hvor valget stod mellom Coca-Cola, Coke Zero eller vand. Etterfølgende ventede jeg forgjeves på kaffe og te, men kabinpersonalet var forduftet, og ble først sett igjen et par minutter før landing. De gjorde intet for å forhindre at folk gikk på toalettet selv om flyet var 3-4 minutter fra landing, og tilbakelente seter og mobiltelefoner som var påslått ble det tydeligvis sett gjennom fingrene med.
Vietnam Airlines’ Boeing 787-9 er utstyrt med ganske store, individuelle IFE-skjermer, men systemet var ikke tilgjengelig på denne flyvningen, hvilket naturligvis var litt av en skuffelse.
Fordeler:
Lydsvakt og nytt fly, store vinduer
Mange frekvenser
Medlem av SkyTeam
Ulemper:
Mat og drikke
Umotivert crew
