Etter å ha reist fra Mexico City til Panama City med Copa Airlines, fortsatte turen videre med Turkish Airlines fra Panama City til Istanbul. Denne turen var i Business Class på en av deres helt nye Boeing 787-9 fly. Bli med ombord og se hva vår reporter Jan Mesicek opplevde.
Et av Turkish Airlines nyere produkter, er en langrute fra Istanbul som først flyr til Bogota, der har de et crew- og passasjerbytte, før den tar en liten svipptur opp til Panama City og derfra tilbake til Istanbul. Dette er ruten TK800/TK801, som har avreise kl 08:25 om morgenen fra Istanbul og ettermiddagsavgang kl 18:40 fra Panama til Istanbul. På grunn av avreisetidspunktene, enten det er fra Istanbul kl 08:25 om morgenen, eller kl 18:40 om ettermiddagen fra Panama (lander kl 15:00), vil du trolig måtte overnatte i Istanbul. Turkish Airlines sender en kolonne på 5 fly mellom klokken 8 og 9 om morgenen til Norden, men har lite å tilby for reisende som lander på ettermiddagen i Istanbul. Overnatting skjer imidlertid på flyselskapet sin regning, og du «risikerer» et flott hotelldøgn med transport til og fra hotellet organisert av Turkish Airlines. Om man er lysten på å ta deler av jet’lagen i Tykia, får være opp til den enkelte, men det er tilbudet per nå.
Selv har jeg reist med Turkish Airlines til Sør-Amerika mange ganger. Dette til tross for overnattingen, nettopp fordi jeg ble forelsket i selskapet sin Business Class service på langrutene. Etter å ha sett deres nye Boeing 787 og Airbus A350-konfigurasjon, gledet jeg meg stort. Personlig likte jeg Boeing 777-konfigurasjonen, selv om jeg neppe hadde jublet over å få et midtsete på et fly med seter i en 2-3-2 konfigurasjon. Jeg må si at Boeing 777-konfigurasjon ga mye mer luft i selve kabinen. Seteavstanden der var «enorm». Boeing 787 kjentes litt mer «tett», men 1-2-1 konfigurasjonen er naturlig nok mye mer populær.
Bookingdetaljer
I vår booking hadde vi reservert 5E og 5F, som passer perfekt for de som reiser sammen. Ved innsjekking tidligere på denne reisen, var disse setene nå borte og vi ble tildelt 7K og 8K. Ikke som planlagt, og flyet var fyllt til randen med 297 passasjerer, så det var ingenting personalet i Panama kunne gjøre. Greit nok. Jeg fikk 7K, som da sitter lengst fra vinduet og nærmest gangen. Ikke noe jeg ville ha valgt selv, men slik ble det.
Innsjekk og boarding
Innsjekking og boarding gikk smertefritt, men vi merket at personalet var litt bakpå. Det var 11 cabincrew om bord, og med en smekkfull maskin var det mye å ta tak i. Det måtte noen forespørsler til før tørsten ble slukket med en pre-flight drink, en klassisk Tattinger Brut Reserve. Setet er komfortabelt, men har ikke all verdens med lagringsplass. Det er en liten plass til oppbevaring av mobiler og duppeditter, en kjekk skopose med slippers, og ameniy kit, «helse-sett» med munnbind og sprit mm.
Designet til Turkish Airlines sitt business-sete er lekkert, jeg testet alle usb og lademuligheter og alt fungerte feilfritt. Til gjengjeld har det en flott TV-skjerm på 18’’ av topp kvalitet med et hav av filmer, serier, spill, tv-programmer og musikk. Her burde SAS-folkene som setter opp underholdningen på langrutene ta seg et besøk. Man må lure på hvordan Turkish kan ha budsjett til et hundretalls valgmuligheter, mens vår kjære SAS kun har et trettitalls?
Flyturen
En ting jeg verdsetter med Turkish er at de alltid har en vinliste med lokale innslag. Og denne gangen kunne vi velge mellom en tyrkisk rosevin (som var forfriskende), tre hvitviner (to tyrkiske, en fransk) og fem rødviner (to tyrkiske, en fransk, en spansk og en argentinsk). Utvalget av brennevin og aperitiff er relativt begrenset til de kjente store merkene som Ballantines, Chivas Regal 12, Beefeater Gin, Martell VSOP osv. Ikke noen overraskelser på den listen.
Mineralvann serveres i glass (fra større flasker). Ikke noe jeg setter stor pris på. Ved en anledning fikk jeg en flaske boblevann, men etterhvert på turen gikk de tomme for dette! En liten strek i regningen.
Som alle vet har Turkish satset på mat, og menyvalget var laks eller biff, med mindre man vill kjøre vegetarisk pasta. Ikke liker jeg verken pasta eller oppdrettsfisk, men biff er vanskelig på fly. Jeg bestemte meg for å gi det en sjanse, og må dessverre konstatere at det var galt valg. Jeg skulle ha valgt industri-laksen, for kjøttet var så gjennomstekt som det kan bli («bare ti minutter», forklarte kokken) selv om jeg spurte veldig pent om ‘please, make it rare or medium’ så høflig som bare en frequemt flyer kan gjøre.
Ellers var maten fortreffelig med et assortert utvalg av meze, en nydelig tomatsuppe servert i tallerken fra vognen, og alle tre dessertene: ostetallerken, søte tyrkiske delights (alt for søtt for min smak) og frisk frukt med tyrkisk yoghurt.
Det kom en liten «MOVIE MENU» også med nøtter, tyrkiske herlighete osv., jeg valgte noe så kjedelig som sjokolade og da kom det en liten mars og twix-bar. Så her er SAS et godt stykke foran! Kjære Turkish: dere kan klare bedre enn det! En liten detalj som jeg og mitt følge elsker med TK, er den lille «nattlampen» med «levende» lys. Det gir hele kabinen en riktig behagelig stemning. «Candle light supper», mon tro om Hyacinth Bucket ville trivdes om bord på Turkish? Det setter virkelig en behagelig og sjarmerende stemning i kabinen med tretti-førti levende lys.
Sengen ble redd opp (193 cm), og jeg fikk meg fem timers søvn uten forstyrrelser.
Frokosten ble servert cirka to timer før ankomst til Istanbul. En varm deilig omelett, med litt kylling og ikke minst tyrkisk yoghurt med frisk frukt. To doble espresso, og den reisende var i vater.
Amenity kit
Amenity kitene på Turkish Airlines har alltid vært blant mine favoritter. Denne gangen var kit’et utstyrt fra Versace. Ikke noe veldig spennende innhold, men veldig deilig sovemaske og fine tøfler. En deilig refreshmentspray, og noen ulike kremer. Men til glede for alle som ikke reiser foran i kabinen: Alle i økonomi får også et amenity kit, med litt mindre stæsj.
Lufthansa deler ut cabinwear, en pysjamasoverdel (samme merke som de bruker på First, topp kvalitet) – og det burde Turkish også få på plass. Det var et lite savn, siden vi fløy med Lufthansa over til Mexico. Veldig deilig med cabinwear på en 12 timers flight, eller hva? Jeg hadde nesten trodd at siden Lufthansa har begynt med dette, så må de ha fått ideen fra noen av andre? Kanskje Turkish? Men nei, der tok jeg feil. «Ingenting slikt, men tusen takk for ideen som jeg skal notere og rapportere videre», sa purseren.
Service ombord
Kabinpersonalet hadde mye å gjøre under denne turen. Om selskapet også har måttet stramme inn og nedbemanne eller ‘justere’ bemanningen på langrutene, vites ikke. Servicen og den personlige lille touchen som karakteriserer Turkish Airlines på sitt beste, var imidlertid til stede – selv om det haltet litt i begynnelsen.
Toaletter ombord
Toalettene på Tukish Airlines sine Boeing 787 er litt større enn toalettene på deres eldre flytyper, men ikke like store som SAS tidligere hadde på sine Airbus A330/A340. Men fremdeles mye større enn på SAS sin A350. De få ekstra centimeterene kommer godt til nytte! Det gjorde også utvalget av parfymer og kremer på toalettet.
Ankomst/ landing
Da vi landet i Istanbul kl 14:28 (halvtimen før rutetid) fikk vi lære at du ikke har adgang til Business Loungen som businesspassasjer i transit (med økonomi i neste leg). I følge lounge-finder til Star Alliance, skulle vi ha det. Det synes jeg var litt overraskende og merkelig, så vi ble henvist til Smiles & Miles loungen. Skal jeg tro personalet i loungene, er de mer eller mindre identiske. Vi tok en deilig dusj, men hvilerommene (som ironisk nok var plassert i denne loungen, var forbeholdt business-passasjerne) og ble dermed ikke tilbudt. For nå, og det presiserte loungepersonalet, var vi ikke lenger businesspassasjerer i TK sine øyne – vi var nedgraderte til økonomi-status med gullrettigheter.
Vil jeg velge Turkish Airlines på langdistanse igjen? Ja, absolutt. Jeg vil strebe etter å kunne fly med Turkish, og gjerne ta en liten omvei for å kunne fly med dem hvis jeg skal på lang langtur. Turkish er blant mine favorittselskaper, og kanskje mitt favoritt Star Alliance selskap. På reise verdsetter vi alle ulike momenter forskjellig. Turkish har de rette detaljene på plass, og smilene og serviceinnstillingen som møter deg som reisende føles ekte og naturlige.
Turkish spanderer hotell ved overnatting i Istanbul når man ikke kommer videre samme dag. Vi valgte å benytte oss av Yotel inne på flyplassen. Mer om det snart.
Oppsummering av reisen med Turkish Airlines rute TK801 Panama City – Istanbul i Business Class
Fordeler:
+ Behagelig sete
+ Enormt utvalg av underholdning i alle genre
+ Nydelig mat og drikke
+ Behagelig personale
+ Amenity kit som du faktisk vil bruke etter flighten. Spesielt sovemasken
+ Hot towel flere ganger under flyvningen
+ Godt utvalg av parfymer, kremer og refreshments på toalettet
Ulemper:
– Neppe nok bemanning til en full Boeing 787
– Utvalget til middag bør være bedre. Biff funker sjeldent på fly.
– Utvalget av aperitiff og avec kunne vært bedre
– Ikke loungeadgang ved transit i Istanbul når man reiser videre i Economy
– Burde lært av Lufthansa og innføre en cabinwear
Bedømmelse:
Setet: 9
Serveringen: 8
Service i luften: 9
Service på bakken: 8
Toaletter: 8
Underholdningssystem: 9
Amenities: 9
Valuta for pengene: 9
Konklusjon:
Totalscore: 8,5
Turkish Airlines leverer god service og god mat og drikke på en fullsatt 787. Setet er meget behagelig. Det eneste som manglet er kanskje litt mer oppbevaringsplass. Det er flere hundretalls filmer, serier, dokumentarer og tv-program i tillegg til 1 gigabyte gratis nett med god hastighet. Turkish Airlines mangler i det hele tatt lite for å få full score. Det slår denne reisende at etter hver gang jeg har reist langdistanse med Turkish Airlines gleder jeg meg allerede til neste gang. Litt trekk for service på bakken pga uklare regler om hvilken lounge man kan bruke som ankommende businessklasse passasjer om man reiser videre i Economy, og en litt overstekt biff.
Hva tenker du om Turkish Airlines på langdistanse i forhold til andre Star Alliance selskaper?
