Thai Airways er nok kjent for de fleste av oss som et selskap som flyr oss fra Europa til Bangkok, men de tilbyr også mange videreforbindelser rundt om i Asia, og denne gangen har vi testet hvordan selskapets Business Class produkt er på en 3 timers tur innen Asia. Vi har flydd med Thai Airways fra Bangkok til Manila og tilbake igjen.
Etter å ha tilbrakt noen dager i Bangkok gikk turen videre til Manila. Billetten var booket med EuroBonus-poeng, og for en tur/retur i Business Class var prisen 50 000 EuroBonus-poeng. Jeg synes det ga bedre valuta for pengene enn å betale de 7 500 kronene billetten kostet i penger.
Innsjekk
Det å sjekke inn på Bangkok Suvarnabhumi Airport er en enkel fornøyelse når man reiser på Business Class. Det er et egne områder ved den første inngangen dedikert til Thai sine First. og Business Class passasjerer.
Som vanlig var det ingen kø for å sjekke inn. Jeg har vært her flere ganger til forskjellige tider på døgnet, og jeg har enda til gode å ha mer enn en person foran meg i køen. Meget bra.
Kofferter ble sjekket inn, og boardingpass utlevert. Derfra er det kort vei til en dedikert sikkerhetskontroll, og deretter passkontroll for First- og Business Class passasjerer. Deretter er det en rulletrapp som går rett ned i Thai Airways sin Business Class lounge. Alt i alt tok det ikke mer enn 10 minutter fra vi ankom flyplassen til vi satt i loungen. Absolutt godkjent.
Ombordstigning
Det var første gang i mine mange avreiser fra Bangkok at avgangen var satt opp fra en bussgate. Gaten lå sågar 20 meter fra utgangen til loungen, så man fikk da ikke mer trim enn absolutt nødvendig.
Da jeg ankom var det allerede lang kø, og det at boarding for Business Class var først hjalp lite med den menneskemengden som var samlet foran gaten. Det var da det plutselig kom noen med en kar i rullestol som brøytet seg vei igjennom, og jeg tok meg den frihet å følge med hakk i hæl, så plutselig var jeg fremme ved gaten og klar til boarding. Om det var frekt eller ikke får så være, men når mengden ikke ville slippe Business Class passasjerene frem, var det enten det eller å vente.
Ned en rulletrapp og det står busser og venter. En er merket Business Class.
Selv om bussen var merket, ble det på ingen måte verken kontrollert eller respektert. Her var det alle på en gang. Hele ombordstigningen var elendig organisert.
Fordelen med å ta buss til flyet er at man får se mange fly på veien. Vel fremme var det ut i 35 graders varme, opp en trapp og så stå i kø i en enda varmere tube for å komme ombord.
Vel ombord ventet heldigvis varme kluter og et glass Champagne som velkomstdrikke. Deretter var det bare å sette seg ned å vente til kroppen hadde fått grei temperatur igjen.
Flyturen
Setene på denne flytypen er som selskapets gamle Business Clas seter på langrutene. Setene står i en 2-2-2 konfigurasjon og kan legges flatt med med en vinkel. Det vil si at man ligger i nedoverbakke.
Det lå både pute og pledd i hvert sete, selv om vi bare skulle ut på en 3 timer lang flytur. I tillegg var det høretelefoner til underholdningssystemet. Det var TV i seteraden foran, dog er det ikke av den mest moderne typen. Oppløsningen på skjermen er ikke så mye å skryte av. Jeg brukte den dog bare til inflight-showet på denne reisen.
Så snart vi var på marsjhøyde startet serveringen. Her ble det først servert mandler i en skål og man ble tilbudt en drink før maten.
Dessuten er det alltid hyggelig å ha denne vognen stående ved sin side:
Ikke lenge etter var det tid for matserveringen. På forhånd hadde man fått utdelt meny, og hele 4 retter skulle serveres på denne turen.
Alle fikk utdelt et brett med forretten på etter at bordet var dekket med hvit duk.
Forretten bestod av røket ørret med en slags creme fraice tilsmakt med sitron samt et marinert kamskjell på en dill majones. Det oransje i midten er strimlet gulrot.
Det ble tilbudt to typer hvitvin til forretten:
Thai Airways har alltid kun franske viner. Jeg smakte på Chablis Premier Cru som er en meget god vin. Faktisk en vin av høyere kvalitet enn jeg har sett på flere andre selskapers Business Class.
Til hovedrett var det hele 4 valgmuligheter:
- Store reker med tomat-estragon saus, kokte poteter med persille og smørkokte grønnsaker
- Biffgryte i madeira saus, ris og stekte grønnsaker
- Frityrstekt kylling med urtesaus, ris og wokstekt blomkål med rød og grønn chili
- Bressert nakkekotelett med peanøtter, nudler og grønnsaker
På denne flighten hadde jeg benyttet meg av muligheten Thai Airways på dette tidspunktet hadde til å bestille mat på forhånd fra en egen meny. (Denne muligheten er dessverre borte nå for Business Class – den finnes kun for First Class nå.) Så jeg hadde bestilt pepperstek som ble servert med stekte poteter, løk, grønnsaker og peppersaus.
Hovedretten smakte meget godt til å være på et fly. Til hovedretten ble man tilbudt rødvin, og det var her to typer å velge i. En Bordeaux og en fra Bourgogne.
Jeg valgte Bordeaux vinen som var ytterst akseptabel. Servicen var gjennom hele måltidet meget observant og mens noen serverte var det alltid en som gikk rundt med vinflaskene og tilbød påfyll.
Deretter ble det servert ost og frukt. Ikke det store utvalget av ost da det bare ble presentert en type. En slags ost med tørket frukt og nøtter i. Den smakte mer som en kake synes nå jeg.
Og når det kom på tallerkenen så det slik ut:
Til dette ble det servert et lite glass portvin fra produsenten Cockburns.
Til slutt var det tid for dessert. Her var det to desserter man fikk på tallerkenen. En operakake og en gele av litt ubestemmelig art.
Samtidig ble det servert kaffe avec og da kunne man jo ikke si nei takk til et glass Prince Hubert de Polignac Xo cognac. I tillegg til vanlig te og kaffe bys det også på cappuccino og espresso.
Etter å ha flydd denne ruten mange ganger, er erfaringen at det alltid vil bli turbulens underveis. Derfor tar serveringen gjerne det meste av flytiden. Men det er jo forsåvidt greit, så går tiden raskere. Med mindre man vil bruke noe av tiden på å få seg en lur.
En tur på toalettet avslørte at dette flyet hadde et av de mest romslige toalettene jeg har sett i luften. Meget positivt for de av oss som synes flytoaletter vanligvis er et sted hvor man må fire buksen på utsiden og rygge inn.
Nå var dette riktig nok handicaptoalett, så alle toalettene på flyet var nok ikke slik. Men veldig positivt for dem som trenger det.
Ankomst
Vi ankom vi Manila på rute og for en gangs skyld var det ingen kø i passkontrollen og man var fort ute av flyplassen.
Returen
Jeg tar med noen momenter fra returen også som foregikk en uke senere, også det med Thai Airways i Business Class.
Skal man fly ut av Manila må man beregne seg god tid. For det første er trafikken i Manila grusom til tider, så her kan man fort bli sittende fast i mange timer hvis man er riktig uheldig. I tillegg kan det være køer til det meste på flyplassen. Thai Airways flyr til og fra Terminal 1, som er den eldste terminalen på flyplassen, som forøvrig er ganske så sprengt på kapasitet da den kun har en rullebane i hver retning.
Vi ankom flyplassen knappe 2 timer før planlagt avgang og til vår store overraskelse var det ingen kø i innsjekken. Før man i det hele tatt kommer inn på flyplassen må man gjennom sikkerhetskontroll hvor man må vise billett og få scannet bagasjen.
Innsjekken gikk derfor på rekordtid, og heldigvis var det også liten kø i passkontrollen. Her hadde man forøvrig pusset opp siden sist jeg var her. Nå var det lyst og trivelig med vinduer ut. Rett etter passkontrollen ligger sikkerhetskontrollen. Den har bare 2 sluser. En for kvinner og en for menn. Her la jeg bare på hele håndbagasjen og det var ingen som ba meg ta ut pc eller noe. Det pep på personen foran meg, men allikevel var de ikke interessert i å sjekke nærmere, så kvaliteten på sikkehetskontrollen er så som så.
Ettersom Thai Airways tilbyr sine gjester en helt elendig kontraktslounge, tilbrakte jeg heller ventetiden i kafeen som ligger i etasjen over. Der er det god utsikt til flyene som tar av og lander. Et godt sted for flyspotting, og jeg fikk tatt noen bilder. De blir jo ikke helt bra siden det er gjennom vindu, som ikke nødvendigvis er helt rene heller.
Og så var det jo greit å følge med på når ens eget fly landet. Og det gjorde det en halvtime forsinket.
Boarding
Gateområdet var heller lite i forhold til så mange passasjerer det er plass til på et slikt fly. Og ettersom avgangen ble en halvtime forsinket, var det sannelig mange folk samlet. Der var satt av et eget område til Business Class passasjerer, samt passasjerer med status i bonusprogrammet.
Hvem som hadde adgang fremgikk av denne rollup’en.
Hvor eksklusivt det var fremgikk iallefall ikke av den heller skitne matten som lå på gulvet inn til dette området.
Da vi ankom gateområdet var det ingen sitteplasser igjen, så det ble å stå og vente i 20 minutter til boardingen startet.
Vel ombord var det samme type kabin som på flyturen fra Bangkok. Og folk fant omsider plassene sine. Etter hva jeg kunne se, var flyet helt fullt.
Det var samme rituale her som i Bangkok med varme kluter og Champagne før avgang. Den var forøvrig av merket Vevue Clicqout, bedre kjent som gul enke. Helt godkjent det.
Ut av vinduet så man rett inn på terminalen.
Når det endelig ble pushback var vi 45 minutter forsinket. Det var også en lang taxe-tur og venting på vår tur i køen før vi tok av.
Flyturen
Vel oppe i luften startet serveringen, og fulgte stort sett samme opplegget som på vei fra Bangkok. Meny var allerede utdelt før avgang, og fra Manila var det ikke mulig å bestille annen mat enn den som ble presentert ombord. Det litt spesielle er at Thai har 4 menyer de skifter mellom. Det vil si at hver meny brukes 3 måneder i året, og den har ikke vært skiftet på minst 6 år. Dessverre har maten ut av Manila alltid vært en skuffelse.
Bordene ble duket opp, og man fikk et glass Champagne til før maten.
Menyen var som følger:
Forretten var en liten bit marinert laksefilet pakket i nori-tang, tomatgele-gazpacho, foie gras terrine med grønnsaker og potetsalat. Den ble presentert slik på tallerkenen:
Thai Airways har alltid noen underlige kombinasjoner til forrett. En salig blanding av ting som egentlig ikke passer sammen. Laksen i tang var helt rå og ikke videre appetittlig, og geleen under det samme. Terrinen smakte rett og slett vondt, og potetsalaten var mer en skje kald potetmos med dvask persille på. Det beste var egentlig hvitløksbrødet de serverte til. Det er derimot Thai veldig flinke på.
Til hovedrett var det fire valg:
- Bressert Garoupa med aubergine Sichuan style, reke-rogn-nudler og grønnsaker
- Oksebryst i grønn curry med aubergine og ris
- Wok-stekt kylling i sesam olje og ris kokt med ingefær
- Stekt nakkefilet av svin med løk og grønn paprika og kokt ris samt grønnsaker
Jeg valgte den grønne curryen og den så slik ut:
Selv om den ser litt uappetittlig ut, smakte den faktisk ganske så godt, og var passe krydret.
Reisefølget valgte svinet, og det så slik ut:
Han var relativt godt fornøyd med denne også, og vi var enige om at dette er nok den beste av de 4 menyene Thai presenterer på denne flighten.
Det var de samme vinene som ble servert på denne flighten, som på turen over.
Deretter var det ost og frukt. Denne gangen ble det ikke servert fra vogn, men servert ferdig opplagt på en liten tallerken.
Osten var ganske så tørr og intetsigende, men frukten var grei nok.
Til sist var det desserten. Dette var en pære-vanilje kake og en jordbær gele med frisk frukt.
Kaken var god, men geleen var veldig hard og smakte ingenting.
Kort tid etter at bordet var ryddet, og en liten avec var kommet på bordet passerte vi kysten av Vietnam. Derfra var det en liten time igjen til Bangkok.
Ankomst
Vi landet i Bangkok 45 minutter forsinket og parkerte ganske langt ute på C-piren, hvilket ga en temmelig lang spasertur til passkontrollen. Vi sendte misunnelige blikk til den passasjeren som tydeligvis skulle fly videre i First Class som ble hentet av en golf-bil ved gaten, men på den andre siden hadde vi sikkert godt av den trimmen. Ville nok enkelte mene.
Fordeler:
+ Veldig bra service ombord
+ Gode seter og servering for en 3 timers flight
+ Stort toalett
Ulemper:
– Ikke all maten hadde like god kvalitet
– Klønete ombordstigning i Bangkok
– Forsinkelse på returen
