Test: SAS Business Class til USA

Den gang Corona bare var en kald øl man nøt i solen om sommeren, så var SAS Business et av mine absolutt foretrukne produkter når turen gikk til USA. Men hvordan ser det ut nå når vi er igang med å vende tilbake i luften igjen etter pandemien? Dette ser vi nærmere på i denne testen hvor vi har testet SAS Business fra København til Chicago i starten av desember 2021.

Disclaimer: Skribenten har selv betalt for sin flybillett med SAS

Det vil være en voldsom underdrivelse hvis jeg ikke innrømmet at jeg så frem til turen fra København til Chicago, som et lite barn ser frem til julaften. Det var etter hvert 22 måneder siden jeg sist satt ombord på et SAS langrutefly og i mellomtiden er det bare blitt til én reise interkontinentalt – som var med TAP Air Portugals Business Class til Mexico. Min seneste interkontinentale reise med SAS var første avgang med SAS nye Airbus A350 – også på ruten mellom København og Chicago.

Nå som USA langt om lenge igjen har åpnet for innreise fra Europa, så var det også på tide å få bestilt en tur over Atlanteren. Det har vært lenge ventet. Valget falt – p.g.a. EuroBonus-kampanjen hvor man opptjener 4x statuspoeng – på SAS.

Prisene på ruten til Chicago varierte en del avhengig av hvor man startet reisen. Da jeg bor i Skåne valgte jeg å spare nesten 2 000 kroner på min SAS Plus billett og startet turen i Malmö fremfor København. Det ga naturligvis et par ekstra flyvninger via Stockholm og København først, men etter lang tid uten reiser var det faktisk bare noe jeg så frem til å komme litt ekstra i luften. Hjemreisen hadde jeg opprinneligt booket på ruten mellom Chicago og Stockholm, så her var planen kun en enkel mellomlanding.

SAS avlyste og ombooket hjemreisen

Det skulle dog ikke gå helt etter planen da SAS valgte å utsette oppstarten av Stockholm – Chicago – ruten, så jeg ble ombooket til også å skulle den lange veien via København og Stockholm hjem. Ikke helt optimalt etter en lang nattflyvning, men nuvel – det gikk – om ikke annet opptjente jeg litt ekstra bonuspoeng selv om jeg i forveien har rikelige problemer med å få brukt dem jeg allerede har.

Jeg var nå på vei til USA og fikk i det minste ikke – som så mange andre – ødelagt min reise på grunn av avlysningen.

Jeg hadde bestilt billett på SAS Plus i begge rettninger. Primært fordi prisen for en Business-billett var ganske høy og samtidig var prisen på Plus meget attraktiv. Her var valget ikke vanskelig.

«Courtesy Upgrade»

Kvelden innen avreise tikket det inn en mail fra SAS om at jeg hadde fått en «courtesy upgrade» til SAS Business fordi jeg er Diamond-medlem i EuroBonus. Tusen takk for det – ikke minst fordi de nå ga meg sjansen for å teste både SAS Business og Plus på denne reisen og en gratis oppgradering sier man jo aldri nei til.

Jeg vil lett og elegant hoppee over de to jevnt kjedelige forbindelses-flyvningene og gå direkte til avgangen mellom København og Chicago. Det beste man kunne si om de to kortruteflyvningene var at de gikk nogenlunde til tiden og personalet var vennlige og imøtekommende. Polarrullen med «Rudolf» (Reinsdyr) var til gjengjeld ikke noe høydepunkt, men jeg kunne ikke helt la vær med å tenke på hvor mange barn som får «traumer» over å skulle spise «Rudolf» – spesielt her i julemåneden i disse politisk korrekte tider.

Polarruller blir – uansett innhold – aldri noe høydepunkt.

Lang gåtur i København

Med en rimelig kort forbindelse – på litt over 1 time – i København ble det dessverre ikke tid til en tur i loungen. Jeg var ellers ved å være godt sulten på daværende tidspunkt – spesielt etter et ekstremt kjedelig matutvalg i loungen i Stockholm og polarruller eller de andre produktene ombord på kortrutene, som stort sett bare er sukkerbomber – det blir aldri et godt alternativ til mat for meg. Spesielt når man har flere forbindelsesfly hadde det vært fint å kunne få noe skikkelig mat å tygge på når man ikke kan rekke innom loungen. Bare en liten sandwich hadde gjort underverker i stedet for en dødssyk polarrull.

Chicago-flyet avgikk fra gate E129. Det var første gang jeg opplevde å skulle fly fra en E-gate i København – og jeg blev faktisk noe overrasket over hvor lang gåturen man skulle ut på var. Med en litt sen ankomst og klokken imot meg var jeg da også lettere svett og forpustet da jeg endelig nådde frem.

Området med E-gates i København er en sørgelig oplevelse. Her er absolutt ingenting å foreta seg – eller for den saks skyld noe vått eller tørst å kjøpe. Det føles som en lavpristerminal hvor alt er skrapet til det ytterste for å spare penger. Eneste fordel var at det ikke var kø var i passkontrollen. Her vil jeg til enhver tid foretrekke C-gates, hvor man f.eks. har mulighet for å benytte den flotte Eventyrlounge, hvis man har adgang via Priority Pass eller betaler for adgang.

Når man flyr fra E-gates har man nærmere følelsen av at man er på vei på tur med Ryanair eller et av de andre lavprisselskapene. Det kan man naturligvis ikke klandre SAS, at Københavns Lufthavn har plassert avgangen der, men det medvirker ikke til at man får noen spesielt god start på reisen.

Forsinkelse fra København

Boarding var litt forsinket og det ble ikke gitt noen informasjon om hvorfor. Men vi kom da ombord, hvor vi så ventet ytterligere på at frakten ble lastet ombord. Kapteinen beklaget og skyldte på at det var p.g.a. manglende ladnig av noe lasteutstyr – og han lød på ingen måte imponert over lastepersonalet.

Vi kom avsted fra København 27 minutter forsinket.

Ingen pre-departure drink

Der ble dessverre ikke servert noen pre-departure drink, som det ellers er vanlig i Business Class hos de fleste flyselskaper og hos SAS innen Corona. I setet sto en flaske lunken vann. Det ble heller ikke tilbudt et hot towel som man ellers pleier – i stedet kunne man «nyte» en spritserviett.

Etter en lang gåtur gjennom lufthavnen og den mindre forsinkelsen hadde det ellers vært deilig å få litt kaldt å drikke, men SAS hadde altså valgt å skjære dette bort og legge skylden på Corona.

Kabinpersonalet i godt humør

Personalet var i godt humør og forsøkte etter beste evne å unnskylde og holde humøret oppe hos passasjerene. Ja faktisk var kabinpersonalet et av de absolutte høydepunkter på denne reisen, men mer om det senere.

Etter avgang var det langt om lenge tid til å få litt kald drikke. Da vi nærmet oss marsjhøyde ble trolleyen kjørt rundt. Her ble det tilbudt pre-dinner drinks og en pose med nøtter. De varme nøttene man pleier å få måtte man dessverre se langt etter.

Intet menykart

Det ble ikke del ut noen meny, så man var henvist til skjermen for å se menyen. Ja det vil si utvalget av drikkevarer – for matutvalget var ikke å finne noen steder.

Utvalget av drikkevarer man kunne se på skjermen stemte heller ikke med det som ble tilbudt ombord. F.eks. serveres det nå Mikkeller øl ombord, mens det kun var vist en Carlsberg på menyen. Vinene stemte heller ikke overens med menyen.

Skuffende «Corona-meny»

SAS kjører stadig en skrapet «Corona-meny» i SAS Business dessverre. Mens de fleste andre flyselskapene har vent tilbake til normal servering eller noe som minner om det, så skal man altså ikke sette sine forventninger til maten for høyt hvis man velger å fly med SAS.

Det var tre retter å velge mellom: Lam, Laks eller vegetariansk. Men stadig intet menykart, så man har ingen anelse om hva som ellers er tilbehør eller hvordan retten er. Kabinpersonalet forklarte dog gladelig hva man kunne forvente seg, men det var altså stadig først når man fik brettet og fikk tatt av folien at man riktig fant ut av hva man hadde bestilt. Jeg synes faktisk godt man kunne forvente å få en meny, så man kan se valgmulighetene.

Dessuten ble hele måltidet servert på et brett, hvilket ikke virket særlig eksklusivt og etter min mening ikke hører hjemme i Business Class.

For små porsjoner

La meg advare deg allerede nå: Hvis du er sulten, så sørg for å spise før du boarder.

Forretten var löjrom, som vi også har fått før krisen. I mine øyne en fantastisk forrett, men spiser man ikke ting fra havet var det ingen valgmuligheter. Her hadde SAS altså også valgt å skjære ned.

Jeg valgte den eneste kjøttretten, lam, til hovedrett. Denne smakte faktisk helt okay. Men å få alt servert på et brett samtidig blir aldri optimalt eller særlig innbydende. Reelt har man valget mellom å spise hovedretten først eller vente til etter forretten og spise en halvlunken hovedrett.

Smakte godt, men ikke gjennomtenkt

Lammet smakte faktisk ganske godt. Men det var alt for lite mat til å bli helt mett. Det kan ikke hadde vært mye mer enn 40-50 gram kjøtt i den skålen man får servert maten i. Dertil var det to små mandelpoteter og noe kål som seilte rundt i en slags suppe, som vel nok egentligt var tenkt som saus. Men det var noe tynnt sjask og ikke særligt «fly-vennlig».

Som nevnt var det ikke noe galt med smaken, men den som har funnet på at det skulle være praktisk å spise store stykker kål som seiler rundt i suppe på et fly – med bestikk som ikke kan skjære – kan på ingen måte ha prøvd å spise det selv. De burde dele ut kuponger til rensing av skjorter – eller store smekker – til en slik omgang.

Det virket ganske enkelt meget ugjennomtenktåt sammensette en slik rett.

Sammen med måltidet ble det servert et par skiver plastinnpakket rugbrød, som krevde en ekstra god tannforsikring å tygge i. Det var nærmest uspiselig. Slikt brød hører knapt hjemme i økonomiklasse og slett ikke i Business Class. Det kan dere simpelthen ikke være bekjendt av å servere, SAS.

Etter måltidet måtte man se langt etter både ost og dessert, som ellers pleier å være en fast del av SAS menyen. Det var det nemlig ingenting av. Her har SAS – etter min mening – simpelthen skåret alt for mye inn til beinet i iveren etter å spare penger, men bruker Corona som en dårlig unnskyldning for det.

Til kaffen ble det dog utlevert noen små stykker sjokolade som smagte godt, men som på ingen måte kan erstatte en dessert.

Stadig sultne etter hovedmåltidet

Totalt sett var mengden mat alt for liten. Både jeg og min reisefelle var enige om at vi stadig var ganske så sultne etter å ha spist – og til og med – av nød og ikke lyst – forsøkte å tygge oss gjennom det betongaktige rugbrødet.

Det var da også tydelig at flere andre passasjerer gikk direkte i (den ganske tynt utstyrte) buffet rett etter maten for å hente chips, snacks m.v. Så vi var tydeligvis ikke de eneste som stadig var sultne.

Maten var skuffende

Alt i alt var matserveringen en meget skuffende opplevelse og nå må det være på tide at SAS stopper med å bruke Corona som en (dårlig) unnskyldning for å tilby et produkt som skraper bunnen på matfronten.

Kabinpersonalet prøvde alt de kunne

Igjen var kabinpersonalet på tærne og var hele tiden forbi for å by på oppfylling eller tilby nye drikkevarer. Man fikk nesten helt vondt av dem når de virkelig helhjertet prøvde å gi passasjerene en god opplevelse, men hadde så lite å jobbe med. Man kan vel si at de lykkes med oppgaven – til tross for det konseptet SAS tilbyr – og ikke på grunn av det.

SAS skal være glade for at de har så dyktige og dedikerete ansatte – ellers hadde det sett svart ut for passasjerene – og dermed også SAS.

Elendig utvalg av underholdning

Etter maten var det så tid til å se en film. Eller det trodde jeg i hvertfall.

Allerede innen Corona har vi ofte kritisert SAS for å tilby et av markedets dårligste utvalg av film og serier. Men hvis du trodde at de hadde truffet bunnen, så tro om igen.

Utvalget av film og serier er nemlig blitt ytterligere halvert siden jeg fløy med SAS på langrute sist. Kun 38 filmer er det å velge mellom og cirka det samme antall serieepisoder. De fleste tv-serier har kun en enkel episode av hver.

Tar man så samtidig i betraktning at både film og serier langt fra er valgt fra øverste hylle, så når vi et nivå hvor jeg faktisk undrer meg over hvorfor SAS overhodet gidder å tilby film. Utvalget var under all kritikk og det var ikke en eneste film som jeg gadd å se på. Man satt faktisk med fornemmelse av at det da måtte være en feil og ikke bevist at de så tydelig ville skrape bunnen av hva man kan være bekjent av å tilby.

Selve underholdningssystemet er ellers ganske fint – med unntakelse av skjermen som reflekterer så mye lys fra kabinen at det kan være vanskelig å se innholdet i dagslys. Men når det er absolut intet som er verd å se på, så blir det hele litt likegyldig.

Det virker merkelig at man skal sitte og se medbragte filmer på sin iPhone når det er en stor 15 tommers skjerm rett foran en.

Her bør SAS virkelig stramme opp – utvalget var skrekkelig dårlig.

Buffet med begrenset utvalg

Underveis kunne man forsyne seg med litt snacks fra buffeten, men også her var utvalget langt fra hva som ble tilbudt tidligere. Av drikkevarer sto det to flasker rødvin og det var alt. Naturligvis kunne man be personalet om annet, hvilket de velvillig serverte med et smil, men hvorfor ha en buffet hvis man allikevel skal bestille hos personalet?

I tilegg var det lidt chips, snacks og sjokolade og det var liksom det. Akkurat som med underholdningssystemet er man litt etterlatt med følelsen av at det nærmest ikke er verd innsatsen når de allikevel ikke gjennomfører det ordentlig.

Beste måltid innen landing

Omkring halvannen time før landing var det tid til lit mer mat. Langt om lenge – for på dette tidspunktet kunne magens rumling overdøve selv de støyende jetmotorer på den 19 år gamle Airbus A330 vi fløy med.

Andre servering var et stykke smørbrød med laks, som nok var det kulinariske høydepunktet på turen, hvis man kan snakke om det. Muligvis fordi sulten var så påtrengende på dette tidspunktet, men maten smakte faktisk godt.

Sammen med laksen ble det servert den osten som manglet etter hovedretten også var det også et lite stykke kake av en art. Dette måltidet var – i motsetning til hovedmåltidet – godkjent.

Oppsummering

Kabinpersonalet var uten tvil dem som reddet denne flyvningen. Her hadde man virkelig fornemmelsen av at de var glade for å ha passasjerer ombord igjen og man følte seg varmt velkommen. De var hele tiden et skritt foran og sørget for at passasjerene hadde det godt ombord. Smilende, vennlige og imøtekommende. Akkurat som det er når SAS er best. Man merket tydelig at det her var snakk om erfarne folk som visste hva som skulle til for å gi kundene en så god opplevelse som mulig. All ros til dem på tross av de vanskelige vilkårene som SAS gir dem.

Utover lyspunktet hos personalet, så kunne jeg dog ikke helt la være med å sitte med fornemmelsen av at man iøvrigt i SAS overhodet ikke prøvde å gjøre seg umake med å levere et godt produkt. I beste fall virket det likegyldig. Det virker nesten som om at de ansvarlige for maten, servicekonseptet m.v. har ingen ambisjoner om å leve opp til tidligere tiders gode produkt. Det var ganske enkelt mangel på fokus på detaljene og tingene hang ikke riktig sammen og virket tilfeldige. Matporsjonene var alt for små og generelt så var det som om de ikke engang prøvde å gjøre seg umake.

Fair nok hvis målet er transport fra A til B og at passasjerer skal være glade for å få det. Men det kan man få hos alle flyselskaper og nå har langt de fleste av konkurrentene altså formådd å vende tilbake til mer normale serveringskonsepter så burde SAS også kunne gjøre det. Og er det bare transport fra A til B uten fokus på litt luksus, så skal man ikke velge Business Class uansett.

Hvor SAS innen krisen var blant mine absolutte favoritter i Business Class over Atlanteren, så er nivået altså sørgelig nok stupdykket siden. Setene er naturligvis stadig de samme og er gode, men mat- og cateringkonseptet skuffet fælt.

Jeg minnes – med vemod – min forrige langtur med SAS til Chicago, hvor det ble servert champagne før avgang, varme nøtter, lunt brød, ost, kake, is og spennende cocktails i flotte SAS-cocktailglass. Sammenligner man med det, så føles det nærmest som om SAS har gitt opp og at det var både et helt annet flyselskap og en annen kabinklasse jeg fløy denne gang. Det var faktisk litt sørgelig å oppleve.

Det må være grænser for hvor lenge man kan bruke Corona som en dårlig unskyldning for å skjære ned på produktet. Her har SAS altså gått for langt i deres spareiver.

Normalt kan jeg veldig godt like å reise med SAS og jeg har vært trofast kunde i mange år. Jeg håper for alt i verden at de klarer seg godt og kommer godt gjennom den nåværende krisen – om ikke annet så for de dyktige ansattes skyld, som virkelig fortjener all oppbakking og ros fra deres sjefer for den måte de behandler passasjerene. Jeg forstår at det er harde tider for luftfarten, men det gjelder altså også konkurrentene (og kundene for den saks skyld) som jeg ofte kan finne billigere billetter hos også, som det ser ut idag, og få bedre servicekonsepter.

Jeg hadde virkelig sett frem til å fly med SAS Business igjen og jeg var også klar over at forventningene kanskje skulle settes lavere enn innen krisen, men jeg hadde virkelig ikke forventet at de skulle settes så lavt.

I virkeligheten var jeg kanskje nok mest lei for å se at det produktet jeg alltid har vært så glad i ikke bli tatt bedre vare på – altså utover av kabinpersonalet, som virkelig forsøkte mot alle odds.

Jeg kommer nok ikke til å booke SAS Business før SAS for alvor forbedrer det igjen. Inntil da er det ganske enkelt ikke verd merprisen fra SAS Plus.

Dette kan dere gjøre bedre SAS!

Pro’s:
Vennlig og imøtekommende kabinpersonale
Smørbrød innen landing
Gode seter (selv om de etter hvert var litt slitte på dette eldre flyet)

Con’s:
Alt for lite mat
Dårlig sammensatt mat
Ingen meny
Alt servert på brett med folie
Elendig utvalg av film
Ingen hot-towels
Ingen pre-departure drink