SAS-streik og denne reisende blir tvunget til å finne et alternativ til Bergen. Ideen om å teste Widerøe meldte seg raskt, og hvorfor ikke i samme slengen teste Widerøes «mini-hub» på Torp? Det var en stiv pris for full flex, over 6 000 kroner, kjøpt dagen i forveien. Av og til svir det å måtte ha full fleksibilitet. Så var det verdt det?
Kjøreturen til Torp fra Oslo/Majorstuen gikk problemfritt tidlig en onsdag morgen. Inkludert et lite kaffestopp brukte jeg litt over en time og tyve minutter fra jeg kjørte ut av parkeringshuset til jeg stod ferdig parkert på langtidsparkeringen på Torp. Parkeringsområdet er ganske stort, og det er vel verdt å orientere seg på flyplassens hjemmeside i forkant. Det er et parkeringshus under tak, et korttidsområde og flere store områder utendørs til langtidsparkering. Heldigvis er det bare gåavstand til terminalen (det er et større langtidsområde hvor du må beregne 10 minutters gange også). Det finnes både tog og busser som går til Torp, men toget (tog for buss) tok over to timer og det var uaktuelt å reise ned til Oslo sentrum for å ta flybuss. Langtidsparkeringen kostet 150 kroner per døgn, og betales enten med faktura (+kr 49) eller via app, på nettet eller ved automater på området.
Innsjekk på Torp
Innsjekkingsområdet på Torp var ganske folksomt, og det er ikke til å unngå å legge merke til at det er mange øst-europere på flyplassen. Hit reiser nemlig flere billigselskaper som Wizzair og Ryanair, med destinasjoner til blant annet Estland, Polen og Ungarn – for å nevne noen. Widerøe hadde to innsjekkingsskranker, og ingen i kø. Det hele gikk raskt, og den hyggelige damen bak skranken smilte og sa «Da ønsker jeg deg en god tur, Jan». Det er ikke så ofte man opplever i Norge, å bli titulert med fornavn. Jeg antok at flyet var helt fullt, så jeg spurte ikke om hvilket sete jeg kunne få eller hva jeg hadde fått. Men kanskje Widerøe på Torp likevel ikke får noe «drahjelp» av SAS-treiken, likevel? Boardingkortet avslørte at jeg var innsjekket passasjer nummer 36, tildelt sete 8D. Fast track var tom, så det tok noen få minutter å være igjennom det hele.
Serveringstilbudet i innenriksdelen på Torp er stusselige saker.Men de har viner på glass (kr 99), kaffe (kr 39), en flaske Imsdal (44,- !) og diverse snacks, samt reisesaker som bøker magasiner, elektro og selvsagt godteri. Mattilbudet er begrenset, baguetter og boller synes å dominere.
Espressomaskinen var ødelagt, så det ble et forsøk på traktekaffe. Jeg avstår fra å beskrive hvordan det smakte.
Torp byr på trådløst internett og flere sitteplasser med stikkontakter til elektriske dupeditter. Men nettet var både tregt og ustabilt, rett og slett dårlig. Her har flyplassen noe de bør ta tak i, ganske umiddelbart.
Boarding på Torp
Boarding startet ganske så presist kl 08:40, et kvarter før avgangstid, og det tok ikke mange minuttene før alle passasjerene var om bord. Boarding var inndelt i to grupper, fullfleks og priority fikk gå om bord først.
Det er en stund siden jeg har reist med Widerøe, mange år er det faktisk blitt, men jeg ville ikke være forundret om jeg hadde vært med denne veteranmaskinen før. Denne Dash 8-400 har vært i tjeneste i 12 år, for både SAS og Widerøe. Interiøet var lett å kjenne igjen, og mitt sete 8D hadde ikke helt optimale utsiktsforhold – propellen er nemlig nærmeste nabo. Så vil du nyte den spektakulære utsikten du ofte får med på kjøpet under en WF-flight, hold deg unna radene 8-10!
Flyturen
Take off klokken 09:04 mot øst i fantastisk solskinn med nydelig utsikt, til tross for propellen. Jo, det var litt artig å sitte på en Dash-8 igjen.
Men hvor mange passasjer var det egentlig? Jeg talte raskt og kom frem til at maskinen kun var litt over halvfull. Sterk dominans av voksne menn som skulle til Vestlandet for å jobbe offshore, det var det ingen tvil om. (Norske menn på firmatur har det jo med å være litt høylytte av seg, spesielt når de skal snakke om jobb.) Mange skal videre fra Bergen til WFs øvrige destinasjoner på Vestlandet.
Setene på denne flytypen har helt greit med benplass , og det kom ingen passasjer på midtgangsetet 8C. Kabinen er delt inn i to: «Front» og «Standard». Det er ingen forskjell på benplassen eller servicen ombord hvor i kabinen du sitter.
Flyturen skulle ta cirka 40 minutter. I rutetabellen er det satt opp generøse 55 minutter, med andre ord gode marginer. Et menykort i stol-lommen tilbød mineralvann til kr 30,-, øl, vin, godteri og «mat» som nudelsuppe og oppvarmet mikrro-pasta. Disse måltidene omtales ironisk nok som «lette måltider», men uansett ikke noe som tilbys på korte flyvninger som dette. Føler man seg «lett» etter stivelsesbomber som pasta? I don’t think so. Hvis ikke det var karbohydrater nok, så frister også Widerøe med godteri, sjokolade og «godteriboks». Kaffe og te skulle alle få, og kaffen kommer fra Starbucks, det ble poengtert både av serveringspersonalet og utallige ganger i menyen. Kunne det smake bedre enn det på bakken?
– Er det noe drikke inkludert for oss i business, spurte jeg – litt klønete og halvtrøtt. – Nei, vi har ikke business på Widerøe vi, sa flyvertinnen og smilte mens hun solgte meg en Ramløsa. Den var på boks og iskald, og smakte 100 ganger bedre enn den amerikanske koppen med «kaffe».
Widerøe har smarte bord, hvor det er en egen liten holder til kaffekoppen eller drikkeboksen. Dette hadde SAS før, og jeg undrer hvorfor i all verden det ble slutt på det? Det er jo superpraktisk!
Ankomsten
Turen gikk smertefritt, med litt risting da vi nærmet oss Bergen, men det var kanskje for å varsle passasjerne om at i Bergen ventet det 13 sure grader og åpen himmel. Vi landet 09:51, et minutter over skjema og fra gate 25 på Flesland ble vi sendt ut i buss som skulle bringe oss til innenriksterminalen. Denne Widerøe maskinen skulle visstnok videre til Helsinki, men ble likevel sendt til Vagár på Færøyene en times tid senere. Kl 10:01 var vi inne i terminalen, og syv minutter senere var all bagasje utdelt. Noen få minutter senere satt jeg på Bybanen på vei til Bergen sentrum.
Raskt og smertefritt, men du verden så godt betalt WF tar seg for en liten svipptur som dette. Hadde flyet vært stappfult og dette var et av de siste setene, så kan man jo forstå det. Men flyet hadde kanskje 60% belegg? Billetten t/r kom på 6 119 kroner, som full fleks.
Oppsummering
Fordeler:
+ Raskt, enkelt og lite stressende å reise fra Torp – og raskt med bagasjen i Bergen, en smertefri reise
+ Hyggelig personale på bakken og i luften (3 cabincrew faktisk, kanskje 1 var på opplæring)
+ Kundeservice på WF svarte raskt på mail (en liten endring ble gjort, uten å komme igjennom på telefon/chat)
Ulemper:
– Tregt og ustabilt internett på Torp flyplass. (Gratis.) (Fremdeles ingen lounge på BGO).
– Forsøkte å komme i kontakt med WF kundeservice på chat og telefon flere ganger, ingen respons.
– Dette er den dyreste flybilletten jeg noen gang har kjøpt Oslo-Bergen t/r.
– Til flex-passasjerer burde WF kunne spandere en drikke, ikke alle liker traktekaffe.
Konklusjon
Den smertefrie reiseopplevelsen trekker helt klart mest opp, men prisen er såpass stiv at det blir 4 poeng av 6 mulige.
