Test: Lufthansa First Class t/r Seoul

Lufthansa er kjent for å ha et av de beste produktene i luften. Deres First Class er viden kjent, kanskje spesielt for å ha en fremragende service på bakken. Vi har testet Lufthansa First Class på en reise fra Frankfurt til Seoul og tilbake.

Lufthansa sørger for en skikkelig bra start på reisen, spesielt hvis du starter reisen i Frankfurt eller om du ankommer med fly som må parkere ute på plassen, eller «remote parking» som det heter på fagspråket.

Hvis du starter reisen i Frankfurt behøver du ikke og innom hovedterminalen i det hele tatt, men kan bare kjøre inn foran Lufthansas First Class Terminal. Her får du hjelp til å parkere bilen, og får sjekket inn uten noen form for kø, stress eller mas.

Kommer du på en remote parking, blir du hentet i bil. Stort sett en Mercedes S klasse eller en Porsche Panamera. Eventuelt en Mercedes minivan om det er flere passasjerer med. Deretter blir du kjørt til en av transitt gatene og du kan derfra begi deg til en av Lufthansas First Class Lounges. Eventuelt kan du ta omveien bort til Lufthansas First Class Terminal.

Transitt

Vi fikk testet Lufthansas First Class lounge på pir B ved vårt besøk, og det kan du lese mer om her.

Les også: Test – Lufthansa First Class Lounge

Derfra gikk turen i en Mercedes Vito minivan til flyet siden vi faktisk var hele 5 passasjerer som skulle fra loungen og til samme fly. Bilen parkerte ved siden av flyet og vi ble geleidet opp i heis og ut til broen som ledet ut til inngangen i andre etasje på denne Airbus A380 som skulle frakte oss til Seoul.

Ombordstigning

Vel innenfor ble vi vist til våre seter og straks etter ble vi budt på et glass Champagne av merket Alfred Gratien Cuvee Paradise, servert i høye glass som fremstår for meg som eksklusive i forhold til andre glass jeg tidligere har fått på fly. Men det skal dog nevnes at dette er en billig utgave (ca 700 kr på polet), ja faktisk halv pris i forhold til at de tidligere har servert Comte des Tattinger (ca 1 500 kr på polet), Cuvee Louise og andre godsaker. Men den smakte riktig så deilig og ble servert sammen en skål nøtter og en varm klut som lå på en liten asjett med et rødt roseblad på toppen. Videre ble det delt ut menyer for turen samt amenity kit, tøfler og pysjamas.

Vi var litt skuffet over at det ikke var et Rimowa kit, men denne gangen var det laget et spesielt hjerteformet kit som skulle avspeile at det var Oktoberfest. Greit nok, men ingenting annet på denne turen vitnet om noe som lignet på Oktoberfest. Litt rar måte å feire Oktoberfest på kanskje?

I First Class kabinen er det ikke bagasjehyller. Nei, her får man sitt eget låsbare skap som er plassert mellom setene og galley.

Fordelen med å bli kjørt til flyet er at du ankommer som de siste før avgang, så ikke mer enn at du har satt deg ned, er det pushback.

Til underholdnings-systemet hadde Lufthansa utstyrt oss med ekte Bose headset.

Dessuten var det en egen kontroll i setet hvor man kunne styre underholdningssystemet.

Flyturen

Flyturen fra Frankfurt til Seoul var beregnet til ca 10 timer. Det tok ikke lang tid etter vi var kommet til marsjhøyde før serveringen startet, for det var et omfattende program vi skulle gjennom. Dessuten var det full First Class kabin med 8 passasjer i de 8 setene som var tilgjengelige. Dertil skal det nevnes at avgangstiden var kl 1830 og flere av passasjerene ville nok gjerne få seg litt søvn før man landet i Seoul Incheon kl 1230 lokal tid.

Serveringen startet med en liten appetittvekker. Eller Amouse Bouche som det heter på fagspråket. Det var en anretning av ferskost med litt godsaker i. Den var veldig god og ble servert sammen med et glass champagne.

Etter dette ble bordet dekket opp med hvit duk, smør, salt og pepper og bestikk. Det ble også servert et pent utvalg av brød fra en kurv de kom rundt med.

Selv smøret var presentert i beste First Class stil.

Deretter fulgte den klassiske kaviarserveringen som kom på en serverings-vogn og som ble presentert og servert på tallerken mens man så på. Dertil ble det anbefalt en spesiell vodka til; Grey Goose, men som jeg takket nei til. Det var jo ikke feil å drikke mer champagne til i stedet. Nå er ikke kaviar en av mine favoritter, men det er jo litt stilig med settingen og det hele, så jeg gjorde mitt beste for å true ned det meste. Jeg er dog litt i tvil om hvor dyr og eksklusiv disse sorte fiskeeggene som serveres egentlig er. Men jeg er nå ingen ekspert på området. Men enhver First Class med respekt for seg selv serverer jo dette.

Deretter var det tid for forretter. Lufthansa serverer 3 av slagsen samtidig. Alt pent presentert. Den første var 2 kongereker med en «pudding» av ferskost og frukt, den andre en spesiell tysk rett inneholdende tysk mørkt brød, og deretter en rett som bestod av noen skiver oksekjøtt med tilbehør.

I tillegg ble det servert en liten grønn salat som var helt ok.

Alt var ikke like godt. Spesielt retten med kongereker var totalt smakløs. De andre var ok.

Lufthansa har hele 4 hvitviner og 4 rødviner å velge i mellom.

Til forretten valgte jeg den tyske vinen fra Franken. En veldig god vin som klart fremsto som den beste av utvalget.

Så fikk man servert en liten sorbet. En «palet cleanser». Dette var en basilikum sorbet som man kunne få overøst med champagne. Kan man egentlig si nei takk til slikt? Riktig godt var det.

Til hovedrett hadde jeg valgt fisk. Dette var dessverre en stor skuffelse. Den besto av 4 elementer og det så ut som den var kastet på tallerkenen på kafeteria vis. Dette burde man kunne ha forventet bedre. Fisken var alt for mye varmebehandlet og det var bare kjipt. Risottoen var helt ihjel kokt og grønnsakene dvaske.

Reisefølget hadde valgt kyllingretten. Denne så også ut til og bare være kastet på tallerkenen. Selv om den smakte ok, var det helt klart mer å forvente av hovedretter på First Class. (problemet skulle vise seg også å gjelde på returen – vi kommer tilbake til det)

Deretter til noe Lufthansa gjør bra: Osteretten. Her kommer de ut med en egen ostevogn hvor de skjærer ost fra store stykker og legger på tallerken. Dertil kjeks og frukt.

Desserten er også med på vognen og blir servert samtidig. Her er det også et par alternativer å velge mellom. Jeg valgte puddingen med is og kompott. Den var helt fin.

Til desserten ble det servert en Beerenauslese. Det vil si en søtlig hvitvin. Til å være tysk var det heller uvanlig at denne var laget av vindruen Chardonnay. Men den var absolutt god.

Måltidet ble rundet av med et par konfektbiter av meget god kvalitet.

Etter måltidet var avsluttet tok trøttheten overhånd og det var på tide å få litt søvn. Her legges setet ned og forlenges med en ottoman. På setet legges en tynn madrass og man får deilig sengetøy. Sengen er myk og behagelig, og er en av de beste jeg har opplevd i luften. Jeg sov som en stein i ca 5 timer.

Egentlig hadde jeg tenkt å hoppe over frokosten, men siden jeg våknet allikevel ca en time før ankomst var det jo greit å se hva man kunne få og spise.

Bordet ble dekket igjen og her var det et fint utvalg av bakervarer og jeg fikk en pen tallerken med frukt og en med diverse pålegg.

Det ble også servert eggerøre og bacon. Eggerøren skulle visstnok være laget om bord. Dessverre var denne meget tørr og kjedelig, men alt i alt en godkjent frokost.

Toalettforholdene på denne flytypen var av det virkelig eksepsjonelle slaget. Badet var større enn det jeg har hjemme. Og det var to av dem for First Class. Disse lå foran på hver side av trappen ned. Her var det god plass til både å gå på do og til å skifte. Og det var sågar et eget urinal, som vel Lufthansa er det eneste flyselskapet i verden som har.

TV-skjermen de tilbyr, er ikke den største på markedet. Og plassen tatt i betraktning er det nesten litt rart at de ikke har satt inn større TV-skjermer. For man sitter jo faktisk et lenger stykke fra skjermen her enn man gjør i Business Class. Filmene på skjermen var i bra oppløsning så man hadde en god opplevelse av underholdningen, og i tillegg var hodetelefonene av det anerkjente merket Bose. Til tross for stort tilbud av filmer og TV-serier var det liksom ikke så mye som fristet her dessverre. Heldigvis var vi to som reiste sammen, og da blir jo behovet for å se film ikke det helt store. Skjermen sto derfor på inflight-showet det meste av tiden. Det skal også legges til at det var 3 kameraer å se på. Et fra halen, et forover fra under cockpit og et som pekte nedover. Veldig artig under start og landing.

Ankomst
Deretter var det ikke lenge til vi gikk inn for landing. Vi parkerte på den frittstående terminalen ved Seoul Incehon og så fort vi var ute av flyet stod det en Lufthansa ansatt klar til å eskortere First Class passasjerene gjennom terminalen. Det kunne virke som alle vi som reiste i First Class hadde vært på denne flyplassen før, for alle takket nei til å bli geleidet. Selv skulle jeg videre noen timer senere og gikk derfor inn til hovedterminalen og gjennom sikkerhetskontrollen for å komme opp i transitt-området og Asiana sin First Class Lounge.

Returen
Dagen for hjemreise ankom vi Seoul Incheon med Asiana Airlines og landet allerede 0430 om morgenen, og med lite søvn på det flyet, og avgang 1445 var det eneste smarte å gjøre å få seg litt søvn. Så vi sjekket inn på Transitt Hotellet på flyplassen. Stive 120 US dollar for å sove der frem til kl 1200 er vel de dyreste timene på et hotellrom jeg har hatt på lenge. Men det var jo greit å få sovet ut litt for å bedre kunne nyte turen tilbake til Frankfurt i Lufthansa First Class.

Etter en liten tur innom Asiana sin First Class lounge i hovedterminalen, tok vi toget ut til satellitt-terminalen og besøkte Asiana sin First Class lounge der også. Besøket i disse loungene kan du lese mer om her:

Les også: Test – Asiana First Class Lounge Seoul Incheon Airport

Det ble også tid til å besøke Singapore Airlines sin lounge som lå rett i nærheten og på vei mot gaten.

Les også: Test – Singapore Airlines Silver Kris Lounge Seoul Incheon Airport

Tiden gikk fort og det da det var 30 minutter til avgang gikk vi mot gaten.

Ombordstigning
Passasjerene var nesten ferdig med å gå om bord da vi kom, så det var ingen ventetid, men heller ingen spesialbehandling å spore for First Class passasjerer. Jeg var blitt fortalt av andre som hadde reist videre ute i verden med Lufthansa First Class at man gjerne ble møtt av en Lufthansa representant ved gaten når man gikk av den forrige flighten. Men det så vi ingenting til. Kanskje 0430 var for tidlig om morgenen for dem?

Det var 3 broer ut til denne Airbus A380 maskinen, hvorav en gikk direkte opp i øverste etasje hvor First- og Business Class kabinene ligger. Alltid hyggelig å bli vist inn til venstre når man kommer om bord, og enda bedre å se at det ikke er andre i kabinen enn en smilende, godt voksen tysk steward som ønsker velkommen og kan fortelle at det kun blir meg og reisefølget i First Class på denne turen. Vi hadde valgt midtsetene på rad 2 og vi hadde en hyggelig snakk med stewarden mens vi fant oss til rette. Ja, helt til vi ble avbrutt av en ung asiatisk pike som kom stormende forbi og inntok sete 1A. «Det var rart», sa stewarden og gikk frem og snakket med pikebarnet. «Joda, hun skulle visst være her hun også», kom han tilbake og sa på tysk til oss. Han fortsatte med at på First Class booker folk om hele tiden. Frem til dagen før skulle en tidligere tysk forbundskansler delt kabin med oss. Men denne var booket om.

Underveis i samtalen hadde han allerede klart å forsyne oss med hvert vårt glass Champagne, som var av samme merke som på utreisen. En deilig start på reisen. I tillegg kom det et amenity kit av merket Braun Böffel og var annerledes enn det på utreisen. Og så fikk vi pysjamas og tøfler.

Deretter var det pushback og vi fikk en større tur rundt flyplassen og fikk sett Airbus A380 fra både Korean Air og Asiana Airlines passere oss på veien til rullebanen.

Flyturen
Vi tok av mot vest og unngikk greit Nord-Koreansk luftrom. Deretter ble det en del sikk sakk før vi passerte Beijing og fortsatt videre opp over Kina. Ikke lenge etter vi var oppe på marsjhøyde la frøkna i 1A seg til å sove (og det gjorde hun frem til 2 timer før ankomst, hvorpå de siste 2 timene ble tilbrakt ved å snakke i telefonen). Så derfor hadde vi stewardens oppmerksomhet hele tiden under flighten. Aldri har jeg opplevd bedre service om bord på et fly. Jeg hadde inntrykket av at han sto bak oss hele tiden og bare ventet på å fylle opp et glass eller tilby noe mer. Fantastisk!

Og da vi var kommet på marsjhøyde ble det først servert en asjett med en varm klut og et roseblad før det ble servert nok et glass Champagne med en appetittvekker basert på tomat og avokado. Riktignok var vi i humør for en liten Champagnesmaking og ba derfor om å få sammenligne Albert Gratien Champagnen med Duval Leroy de serverte i Business Class. Dette ble etterkommet med «hvilken glimrende ide» og straks var han tilbake med 2 nye glass. Det var for øvrig ingen tvil om hvilken som var best.

Litt nede i glassene, sa vi til stewarden at vi ikke hadde så lyst på kaviar i dag, at han ikke behøvde å gjøre det klart. Da fikk vi til svar at det stod allerede klart og han insisterte på at vi prøvde litt. Hvem var vel vi til å takke nei da… Eller til en liten smak av deres Gray Goose vodka som et naturlig følge dertil.

Foran setene på førsteraden var det satt opp en buffet av alle vinflaskene. Det var nå ikke snakk om selvbetjening, så langt kom vi vel aldri. Men det der da ganske imponerende at de 4 hvitvinene med forskjellig flaskestørrelse har en egen vinkjøler som faktisk har plass til alle fire flaskene. Champagnekjøleren i bakgrunnen.

Deretter var det forretter som ble servert. Og det var igjen ikke mindre enn 4 tallerkener som ble servert. 3 forretter og en salat. Faktisk var disse forrettene mer smakfulle enn de på utreisen. De var:

• Parma skinke med musk melon
• Marinert hummer med sitrus vinagrette
• Koreanske sopper, pære, og agurk salat med sesam dressing
• Pesto marinert sherry tomater med små grønnsaker og gazpacho dressing

Faktisk smakte alle av disse veldig bra, og de ble servert samtidig. Meget pen servering.

Jeg husket jo at vinen fra Franken var god fra flyturen til Seoul, så jeg ba om denne, men ba også om et glass av Rieslingen fra Von Bassermann (Pfalz) for å ha en liten vinsmaking.

Stewarden synes dette var en riktig god ide, og skjenket rundhåndet fra flasken, og hadde ikke det minste i mot å åpne nok en flaske. Sistnevnte var av klassifikasjonen Erste Lage, som er den nest høyeste klassifikasjonen i Tyskland. Jeg hadde faktisk forventet en Riesling av høyeste klassifikasjon, Grosses Gewachs, i Lufthansa First Class. Også vinen fra Franken var av Erste Lage. Her kunne de godt hevet seg litt i forhold hva som serveres i First Class og servert viner fra den høyeste klassifikasjonen.

De to øvrige hvitvinene som ble servert, Sør-Afrikanske 21 Gabler og Hunters Wines Sauvignon Blanc fra New Zealand er begge viner som koster rundt 100 kr flasken, og er etter min mening ikke en First Class verdig.

Deretter var det hovedretten som ble servert, og dessverre ble det en meget stor skuffelse. Flyr man First Class har man all grunn til å forvente det helt perfekte. Men dessverre var det alt annet. Hovedretten både jeg og reisefølge valgte var kalvefilet med skiver av svart trøffel med et utvalg av grønnsaker. Dette var dessverre flaut. Greit nok at de serverer retten på egen tallerken. Men vi var altså bare 2 passasjerer som skulle ha servert hovedrett, og de klarer å servere kjøtt som er grått og trist, grønnsaker som er helt gjennomkokt, glemmer og spørre om hva slags poteter vi vil ha (som er spätzle og som allikevel er smakløse) og som har en saus som er så tam og kjedelig at noen skulle skamme seg.

Det var så galt at vi begge sendte retten ut igjen halvspist og personalet var direkte flaue og tilbød andre retter i stedet. Så servicen var det heldigvis ingenting å utsette på. Siden det var så mye mat som ble servert, takket vi begge nei til en annen hovedrett. Litt synd at det var så dårlig kvalitet på hovedrett både på ut- og hjemreise.

De andre hovedrettene som var på menyen var:

• Pannestekte kamskjell og store reker med Crustacean saus, parisienne zucchini og semi-tørket tomat.
• Sideretter: Potetgrateng, sea mustard leaf ris og chateau poterer
• Hjemmelaget spinat tortellini med en rik chunky tomatsaus, gresskar og brokkoli.
• Andong stekt kylling (koreansk rett)
• Sanche Bibimbab med kimchi (koreansk rett)

Det hevet opplevelsen en del av at stewarden insisterte på at vi tok en liten vinsmaking til hovedretten og satt ut 4 glass på hvert bord og skjenket i alle 4 rødviner. Den klare vinneren var den italienske vinen 2011 Barolo Cerequino fra Michele Chiarlo. Denne koster rundt 600 kr flasken. Deretter var 2008 Chateau Laroze, Saint Emillion Grand Cru neste valget. Denne koster rundt 250 kroner og var også meget god. Deretter fulgte de noe enklere valgene 2013 Ribera del Duero fra Spania, og 2012 Stellenbosch Cabernet Sauvignon/ Merlot fra Camberly Sør-Afrika. De to siste var ganske så kjedelige og også dette er viner til rundt 100 kr flasken og langt fra en First Class verdig.

Osteretten er neste punkt på programmet, og den kommer ut på en egen vogn. 5 oster blir tilbudt. Det er en Saint Andre, Cheddar, Camenbert, Blåskimmel og Gruyere. Egentlig ikke veldig godt spesifisert i menyen, men det gir i det minste et greit inntrykk. Jeg valgte selvfølgelig litt av hver. Osten ble servert med stenger av gulrot og selleristang. Osten smakte meget bra, og det var mer enn nok ost, så jeg fikk også påfyll.

Og så ble det budt på Nieports LBV Portvin eller en Beerenauslese på Chardonnay. Her tok man Ole Brum metoden og sa ja takk, begge deler.

Deretter var det klart for dessert. Her var det bare ett valg: Macadamia Cheese Cake med sjokolade tuile og jordbær.

Litt merkelig at vi da får beskjed om at de har bare en igjen, da frøkna i 1A har reservert en av denne desserten til seg. 3 pax og bare 2 desserter lastet. Nuvel. Jeg ble deretter lovet at de skulle finne en tilsvarende dessert i Business Class til meg, og den skulle være nesten like god altså. Jaja. Heldigvis er man da fleksibel. Men med tanke på hva flybilletten koster, er det tross alt skuffende. Dessuten ble den ikke servert med en sjokolade tuile men med 2 sjokoladekuler. Ikke det at det utgjorde den store forskjellen….

Etter måltidet var det på tide med en liten ettermiddagslur. Setene ved vinduene ble gjort klar med laken og dyne/pute og vi fikk begge 3-4 timers søvn. Vi ville ikke sove for mye da vi gjerne ville ha mest mulig ut av denne flyturen, som man tross alt ikke opplever så alt for ofte.

Etter vi var våknet var det snart klart for neste måltid. Her var utvalget veldig variert:

• Hearty plate. Breasola og osterull, skinke, roastbeef, bocconcini med pesot, soltørket tomat, geitost og blåskimmelost.
• Varm sandwich med beef bulogi, cheddar ost, stekt løk og pimento servert med coleslaw og grønnsakschips.
• Grillede pølser, løksaus, erter og rømme
• Grønn ertesuppe med croutons og rømme
• Salat med asparges, servelat og soltørket tomat
• Koreanske spesialiteter med koreansk kylling og grønnsaksrullade.
• Coban salat med feta ost og oliven
• Dessert: Bayersk Apfel Strudel med vaniljeis eller varme bær med vaniljeis.

Ut av dette fant vi ut at vi skulle feire skikkelig tysk oktoberfest, så valgte oss en fireretter bestående av salat med asparges, grønn ertesuppe, grillede pølser og apfelstrudel.

Hva var vel bedre å drikke til dette enn skikkelig tysk Weissbier i form av König Ludwig dunkel og selv om Jägermeister ikke var på First Class menyen, nedverdiget vi oss til å be purseren hente noen flasker fra Business Class hvor de var tilgjengelig.

Igjen var vi nok ikke helt fornøyd med maten. Var menyen en First Class verdig? Nei, mente vi.

Salaten var rett og slett kjedelig.

Ertesuppen var god, men til vår overraskelse ble den servert kald. Det var også den retten som var penest presentert.

De grillede pølsene var greie nok. Det var 2 forskjellige pluss en løs kjøttbolle, sauerkraut og litt potetmos. Det var nok ikke en presentasjon jeg hadde forventet i First Class, og smaken var heller ikke den beste.

Deretter var det Apfelstrudel. Jeg hadde faktisk forventet en mye bedre presentasjon enn det som ble tilbudt. Til sammenligning var den i First Class loungen i Frankfurt mye bedre. Men smaken var grei, men jeg savnet både vaniljesaus og sjokoladesaus.

Alt i alt var måltidet nok ikke noe jeg kommer til å huske lenge. Greit nok, men heller ikke mer. Men med tanke på hva billetten koster normalt er det naturlig å ha høye forventninger.

Deretter takket vi ja til et glass Cognac. Dette var av merket Lheraud XO og smakte meget godt.

Det var ellers mange gode drikkevarer på menyen: Jack Daniels, Johnnie Walker Blue label, The Singleton Scottish malt, Whisky og Glendullan 12 yo, Bombay Sapphire Gin, Grey Goose Vodka, Amaro Ramazzotti, Etter Zuger kirsch, Walcher Williams Exclusic og Bonpland Rouge VSOP. I tillegg til den nevnte König Ludvig Dunkel weissbier, hadde de også Erdinger Hefe Weissbier og Warsteiner Premium Pilsner av øl å velge mellom.

For dem som er interesserte i varme drikker hadde de foruten Dallmayr premium kaffe også Risretto, Volluto og Decaffeinato på kaffemenyen i tillegg til 6 ulike typer te.

De 12 timene om bord gikk bare så alt for fort. Hjemturen kan jeg nok lett beskrives som den beste flyturen jeg noen sinne har hatt. Når man har kabinen så å si for seg selv og når man har en egen dedikert person som kun står på pinne for deg og reisefølget kan det umulig bli stort bedre. Eneste ting å utsette på var en del av matserveringen som dessverre ikke holdt samme klasse.

Før ankomst hadde vi plassert oss i hvert vårt vindussete for å følge med på innflyvningen til Frankfurt International. I tillegg var det moro å følge med på halekameraet på tv-skjermen så man kunne følge med fremover også.

Ankomst i Frankfurt var ved 19 tiden, og vi var raskt i land fra egen bro fra øverste etasje, hvor Business Class passasjerene ble holdt tilbake så vi kunne komme først i land. Det var ingen som møtte oss, så vi var overlatt til oss selv til å finne veien gjennom flyplassen. Nå var dette ikke noe stort problem, men litt underlig at når man ankommer i utlandet med Lufthansa First blir man møtt og fulgt, men ikke på hjemmebane. Men det blir bare en digresjon.

Vel parkert var vi i First Class prioritert i forhold til å forlate flyet først. Det eneste som var synd på dette tidspunktet var at vi faktisk måtte avslutte flyturen allerede. For dette var en helt fantastisk opplevelse i et fly! Punktum finale!