Test: FlyScoot – ScootBiz Bangkok – Singapore

(Vi gjør oppmerksom på at FinalCall.travel fikk billetten gratis av FlyScoot for denne reisen, men at vi ikke har fått noe vederlag for selve artikkelen og at alle meninger og holdninger er journalistens egne.)

Lavprisselskapene har også gjort sitt inntog i Asia, og flere av de klassiske fullserviceselskapene har også sitt eget lavprisselskap for å dekke alle reisendes behov. FlyScoot flyr både kort og langdistanse, og har i skrivende stund kun en rute til Europa. Den går til Athen, men det er planer om å starte opp en rute også fra deres hjemmebase i Singapore til Berlin. Vi har testet dem på en to timers tur fra Bangkok til Singapore med en Boeing 787-8 Dreamliner.

Hva mener flyselskapet selv man skal forvente av dem? De beskriver det selv slik:

We are an airline for the young, the young-at-heart and the value-seeking. People who remember that travel is all about spontaneous discovery, connections and fresh experiences. Simply put, people with Scootitude.

Så la oss se hvordan de leverer varene sine!

Innsjekk
Det var litt som å ta et steg tilbake i tiden når jeg ankom den tidligere hovedflyplassen i Bangkok, Don Muang. Jeg forventet meg litt «den himmelske freds plass» da jeg bare visste at det var noen få lavprisselskaper som opererte fra denne flyplassen. Men her kom jeg altså til en mylder av mennesker.

Jeg fant frem til innsjekkingsområdet for FlyScoot, og her var det heldigvis ikke så mye kø. FlyScoot tilbyr en premium klasse som de kaller FlyScootBiz i tillegg til sin vanlige Economy Class. Det var egen innsjekk for ScootBiz. Det skal dog sies at det kun er på deres Dreamlinerflåte at de har tilbudet ScootBiz, og dagens avgang var med en Dreamliner. Den mellomlandet på Don Muang på vei fra Tokyo til Singapore.

Innsjekk gikk greit etter at en større familie fra Singapore omsider fikk sjekket inn alle sine 6 barn og 12 kofferter. Litt spesielt i innsjekken her var at man ikke sendte bagasjen videre bak skranken, men man måtte ta den av båndet igjen og bære den bort til en gjennomlysningsmaskin og vente der til den ble godkjent før man kunne fortsette ferden.

Det gikk heldigvis bra og derfra gikk veien videre mot passkontrollen. Selv om man flyr såkalt ScootBiz er der ingen fordeler i forhold til fast lane i passkontrollen eller tilbud om lounge på flyplassen.

Så da jeg kom gjennom porten til køen til passkontrollen møtte det meg et lite skilt hvor det stod «45 minutters ventetid fra dette punkt». O joy! Tydelig at man har fått fine vaner etter å ha bare ha reist i Business Class utenfor Europa de siste 15 årene. Men dette trakk virkelig minnene tilbake til gamle dager på Don Muang da man fløy SAS Business og det ikke var noe som het fast track. Så da sto man der og stanget i køen og lette etter et gratis wifi nettverk. Jeg fant 3, men etter at de første to ikke virket, var det en glede da det siste faktisk fungerte. Nå gikk det nok litt fortere enn de forespeilede 45 minuttene, men det å stå i kø er ganske så kjedelig.

Vel gjennom passkontrollen var det sikkerhetskontroll. Der var det nesten ingen kø, ettersom folk kom i rykk og napp fra passkontrollen.

Vel igjennom kom man inn i selve terminalen. Her var det både butikker og serveringssteder tett i tett. Og et menneskemylder. Jeg forventet en stille og nesten folketom flyplass, men så feil skulle jeg altså ta. Her var det virkelig mange reiseklare mennesker. Det første som møtte meg var en enorm kø på sikkert 100 meter av reisende som skulle ha momsrefusjon. Tenkte med meg selv at jeg skulle sannelig ha mange hundre kroner til gode før jeg ville stille meg i den køen.

Deretter så jeg om det var noen lounger man kunne kjøpe seg inn i. Det var flere hvor man kunne komme inn med Priority Pass, hvilket jeg ikke har. Men fant en hvor man kunne kjøpe seg inn for 1 200 Bath, dvs ca 300 kr. Ettersom jeg bare hadde en time, fant jeg ut av at dette ville jeg ikke bruke penger på. Så i stedet fant jeg meg en restaurant med vindu ut mot oppstillingsplassen med en grei thai meny. Jeg fikk det siste ledige bordet, og fikk bestilt meg en deilig thai mussaman curry. Sulten som jeg var, og usikker på hva slags mat flyturen ville bringe.

Menyen var grei og oversiktlig med bilder av alle rettene. Så for 300 bath fikk jeg meg en grei rett og en flaske musserende vann til. Soda kalles det i Thailand. Så her ble mye penger spart.

Men en 40 minutter igjen til avgang bega jeg meg mot gate 26. Det var ikke spesielt langt å gå, og det fine var at den lå nesten ytterst på en av pirene, og ytterst på pirene er det store vinduer med flott utsikt mot rullebanen.

Det mest spesielle med Don Muang er at det er en golfbane mellom de to rullebanene, og på andre siden ligger den militære delen av flyplassen.

Ombordstigning
Jeg ble litt opptatt av utsikten, så ombordstigningen var allerede i gang da jeg kom til gate 26. Det var ikke merket med noen prioritert boarding så jeg stilte meg bare i køen, og det tok ikke lang tid å komme gjennom.

Ombordstigningen gikk veldig greit. Var bare noen få folk foran meg i køen. Det skulle vise seg at flyet ikke var fullt. Kanskje mer halvfullt så da er alltid ombordstigningen mer effektiv enn om det var helt fullt.

På vei ned i tuben fikk man et bedre syn av Dreamlineren:

Dreamlineren er et imponerende syn, synes jeg. For meg var dette et nytt flyselskap, og første gang i en Boeing 787-8 Dreamliner.

Vel inne i flyet viste jeg frem boardingcardet og ble bedt om å ta til venstre til ScootBiz kabinen.

De som måtte ta til høyre fikk synet av Economy Class kabinen:

Selv om det heter ScootBiz, skal vi allerede nå slå fast at dette ikke dreier seg om noen Business Class, snarere er det nok bedre å sammenligne produktet med en Premium Economy, eller Norwegians Premium på deres langruter.

Som innledning er fordelen kun at man får en egen innsjekk. Her er det verken priority i pass/sikkerhetskontroll eller invitasjon til lounge.  Men vær også klar over at FlyScoot er et lavprisselskap på nivå med Norwegian.

Setene er satt opp i en 2-3-2 formasjon i flyet. Setet kan legges tilbake som man vil forvente i en Premium Economy Class og ikke i en Business Class.

Setene var behagelige å sitte i. Det var dog ikke i nærheten av et Business Class sete, men det meget hyggelige personalet omtalte da også setet som «deres Premium Economy Cabin», så det gjordes ingen forsøk i å omtale det som Business Class bortsett fra det offisielle ScootBiz, som jeg personlig mener at de ville gi et bedre inntrykk av produktet om de heller hadde kaldt det for ScootPremium.

Fotstøtten kunne foldes ut. Både rygg og fot er fysiske innstillinger og ikke elektroniske som man kjenner fra nyere Business Class seter.

Etter ombordstigning fikk man tilbud om litt å drikke. Dette i form av en forseglet kopp med vann.

Man sitter forsåvidt greit, men setet kommer på ingen måte i nærheten av en grei soveposisjon som vi kjenner det fra andre selskapers Business Class. Her kan man ikke legge ryggen særlig langt bakover og fotstøtten er litt for smal til at man virkelig får hvilt bena på den. Men man slapper greit av i setet, og det kan nok heller sammenlignes med et godt Premium Economy sete.

Flyturen

Vi trillet ned over rullebanen og siden flyet ikke var helt fullt (ca halvfullt foran i ScootBiz og mange ledige seter bak også) så var vi snart i luften.

Det som gledet meg mest var at jeg satt ved vinduet og at det var fantastisk utsikt ned mot sentrum av Bangkok. Stort sett flyr jeg inn og ut av Bangkok når det er mørkt ute, så dette var en artig opplevelse. Her er noen bilder av Bangkok sett ovenfra:

FlyScoot har en imponerende meny. Flyr man i ScootBiz får man et måltid og drikke gratis. For øvrig er det et imponerende utvalg menyen byr på. De bak i kabinen må betale. Om alle retter var tilgjengelig på alle flighter, skal jeg ikke ha sagt. Flere av rettene var merket med «for preorder». Her ser du hva menyen hadde å by på:

Det fantes visstnok en funksjon hvor man kunne velge hva man ville spise på forhånd. Denne hadde jeg ikke benyttet meg av. Derfor fikk jeg kun spørsmål om hva jeg ville drikke til måltidet. Jeg bestilte en Cola zero og ventet spent på hva jeg ville få å spise.

Jeg fikk ingen spørsmål men bare servert et brett på bordet.

Måltidet besto av en liten forrett med potetsalat og noen skinkebiter. Den var ikke spesielt god, og jeg smakte bare så vidt på den. Det ble ikke servert noe brød til måltidet.

Hovedretten var en smule bedre, og hva jeg godt kunne forvente meg i en economy class. Kanskje litt bedre.

Slik så den ut uten sølvpapir på toppen.

Selv om det var ganske så tørt, smakte det greit nok i forhold til hva jeg forventet. Nei, man skal ikke forvente et Business Class måltid, men som et måltid på et lavprisselskap synes jeg det var innafor. Ingen højdare, men innafor.

Det var også en kjeks til dessert fylt meg god sjokolade. Det var vel egentlig den beste delen av måltidet.

Nå var ikke flytiden her mer enn et par timer, så i forhold til det var det jo ikke så mye tid til overs etter at måltidet var servert. Jeg ba om en Cola Zero til, men den måtte man betale for. 4 Singapore dollar, dvs ca 25 norske kroner. Så det var litt SAS Go over dette. Gratis drikke til måltidet, resten må betales for.

I de nye Dreamlinerne la jeg umiddelbart merke til at vinduene er større enn i andre flytyper. Det er jo i seg selv positivt. Det er også en artig variant av neddimming av vinduene. Her er det ingen shades som trekkes ned, men man trykker på en knapp som har 4 forskjellige varianter av neddimming. På bildet ser man helt neddimmet og delvis neddimmet. En fiffig løsning.

Som du sikkert alt har sett er det ikke noen av setene som har innebygde skjermer til underholdningssystemet. Dette er løst på fremtidens vis. Man går ut fra at så og si alle har med seg en laptop, nettbrett eller smartphone som kan laste ned ScootTV-appen hvor man kan koble seg til nettverket lokalt ombord på flyet for å se tilbudet som finnes. Jeg tror absolutt at dette er fremtiden i flybransjen. Det koster rett og slett for mye å installere en TV skjerm i hvert sete.

Dessverre virket ikke dette tilbudet på min flight, så jeg fikk aldri testet det. Men en medpassasjer jeg kom i snakk med som fløy ScootBiz minst 2 ganger per måned mellom Australia, Singapore og Bangkok skrøt veldig av opplegget. Han var ellers veldig positiv til valuta for pengene med ScootBiz om man sammenlignet med hva Business Class kostet. Hans reise mellom Singapore og Australia var på 7 timer, så den ekstra komforten ScootBiz ga mente han var verd prisen.

Toalettene ombord var av samme størrelse som Singapore Airlines har på sine toaletter på Dreamlinerne, så dette er nok standard. Det var ikke noen spesielle amenities på toalettene utenom såpe og papirhånklær.

Naturligvis var det røykeforbud på flyet, men jeg kunne ikke la være å flire over denne kombinasjonen på toalettet:

Ellers hadde de god plass til cateringen:

Det skal også sies at FlyScoot opererer en flåte av både Dreamlinere og mindre fly av typen Airbus A320. For tiden opererer de 16 Dreamlinere fordelt på Boeing 787-8 og 787-9 samt 24 Airbus A320. De mindre flyene har ikke tilbudet om ScootBiz, og deres Economy Class har også mindre seteavstand i Economy Class. For mens Dreamlineren tilbyr 31 tommers avstand mellom setene, tilbyr de mindre flyene bare 28 tommer. Eller 7,5 cm mindre. Så her er det en vesentlig forskjell. 28 tommer er ikke mye og faktisk under enhver kritikk. Dreamlinerens 31 tommer er derimot meget bra til å være et lavprisselskap, og det er det samme som Norwegian og SAS har på sine laveste klasser.

Ankomst

Flytiden var som nevnt rundt 2 timer og vi landet på tid i Singapore. Fordelen med FlyScoot er at de lander på terminal 2 og 3, som er de samme Singapore Airlines flyr fra hvis du har videreforbindelser med disse.

Dette var dagen før Donald Trumf og Kim Jong Un skulle møtes i Singapore, og det var derfor morsomt å se to Nord-Koreanske fly av sovjetisk opprinnelse stå parkert der vi takset forbi. Dessverre var det nokså mye dugg på vinduene så det var umulig å få bilde av dem. Vi landet på terminal 2, veldig nær terminal 1. Jeg var raskt ute av flyet, og kom videre raskt til passkontrollen og hentet ut bagasjen som kom på båndet bare få minutter etter jeg ankom. Deretter gjennom tollen som ikke var interessert i å snakke med meg. Og det var nok like lurt, for jeg hadde som vanlig ingenting å skjule.

Pris for flyreisen

Som for de aller fleste flyreiser, varierer prisene veldig. Ved en sjekk på flyreise med FlyScoot i oktober Bangkok-Singapore ligger prisene på knappe 500 kr per vei i Economy Class og knappe 1 000 kr i ScootBiz per vei. Til sammenligning skal Thai ha     3 500 kr en vei i Business Class og Singapore Airlines 4 500 kr i Business Class. Verken Thai eller Singapore Airlines selger sine Economy Class billetter for under 2 000 kroner tur/retur. Så det er en viss forskjell her. Hvis vi ser på priser fra Berlin til Singapore og retur, ligger prisene fra ca 3 600 kr for vanlig Economy Class og fra ca 12 500 kr i ScootBiz. Disse prisene kan nok enkelt sammenlignes med det Norwegian tar for tilsvarende flyruter, og etter vår mening er også produktet nokså sammenlignbart.

Oppsummering:

Fordeler:
+ Helt greie seter hvis man aksepterer at det er et Premium Economy produkt
+ Meget god service fra personalet. På høyde med Singapore Airlines
+ Fremtidsrettet underholdningssystem

Ulemper:
– Det blir misvisende å kalle produktet ScootBiz. ScootPremium ville vært mer dekkende
– Underholdningssystemet virket ikke på min flight
– Maten var ikke mye å rope hurra for, men bedre enn hva man får på en tilsvarende 2 timers tur i Europa.
– Dårlig at man måtte betale for mer å drikke.
– Ingen fast track eller lounge invitasjon