Test: Boston-London/Heathrow i British Airways First Class

Mens man på utreisen til New York/JFK fikk testet Boeing 747 i First Class, stod nå Boeing 777 i First Class for returen fra Boston. Reisefølget og jeg hadde bestemt oss for at vi skulle teste ut dagflyvning østover for første gang, forhåpentligvis med mindre jetlag som resultat. Dermed ble BA 238 med avgang 07:50 fra Boston valgt for overfarten tilbake til Europa. Vi var opprinnelig booket i Club World. Et par dager etter at booking ble gjennomført, dukket det imidlertid opp to ledige bonusseter i First Class for denne avgangen. Jeg ringte BA sin hyggelige gjeng i England som fikset oppgraderingen med Avios og de fikk umiddelbart oppdatert vår booking. Vi kunne da velge setene 1E og 1F for turen. Merk at setene 1A og 1K er blokkerte for medlemmer i BA sin Executive Club som har gullstatus frem til innsjekking åpner.

Les også: Test – British Airways First Class Lounge, Boston

Flyturen

Dagens BA 238 ble operert av G-ZZZA. Maskinen er som en kuriositet blant BA sine eldste 777 og ble levert til selskapet i mai 1996. Maskinen har 17 seter i First Class, 48 seter i Club World, 24 seter i World Traveller Plus og 127 seter i World Traveller.
Vel om bord ble vi tatt imot av en ung kvinnelig flyvertinnene som fulgte oss til våre seter 1 E og 1 F. Kabinen så slik ut:

Da setekartet rett i forkant viste kun 7 av 17 seter tatt i F, spurte jeg den ene mannlige flyverten om det var mulig å bytte til 1 K. Et par minutter i etterkant bekreftet han dette og jeg byttet sete. Den unge flyvertinnen spurte om man ønsket velkomstdrikke og delte ut pysjamas. Selv tidlig på morgenen amerikansk tid var det forlokkende med champagne.

Styrmann kom over høyttalerne og informere om dagens flyvning med flytid pålydende 5 timer og 50 minutter for strekningen på 5.254 kilometer. Grunnet medvind ville det bli noe turbulens underveis. Vi ble pushet ut fra gate 6 minutter før oppsatt avgangstid og på vei mot rullebanen traff vi flere JetBlue-maskiner ved gate.

Vi var i luften på rutetid og vinket farvel med vakker utsikt til downtown Boston.

Besetningen gikk relativt umiddelbart i gang med første servering når skiltet med setebeltet ble slukket. Menyen for overfarten mot London så slik ut:

Først var det imidlertid tid for et nytt glass LPGS og varme nøtter til utsikten.

Igjen valgte vi løsningen med «buddy dining». Denne gangen ble det reisefølget sin tur til å teste «buddy»-setet. Jeg måtte også sjekke det ut og kunne bekrefte at det var langt mer behagelig enn i nesen på 747.

Til forrett tok vi begge det første alternativet. Her får BA godkjent med tanke på et rikt utvalg av ulik drikke og velsmakende yoghurt.

Så kommer den største av skuffelsen på denne turen, nemlig hovedretten. Både reisefølget og jeg valgte «Warm bacon roll». Hvis man ser på menyen, var ikke det et smart valg. Dette burde dere være flaue av å servere i First Class, British Airways!

Det ble med pirking i maten før «vår» flyvertinne var raskt på pletten med rydding. En annen ting som virkelig skuffet meg på denne flyturen var servicen. Flyvertinnen som serverte oss var mer opptatt av å bli ferdig med serveringen, kontra å yte god service. Når jeg rett etter måltidet skulle frem på toalettet, satt hun med sin egen frokost og leste blad. I tillegg ble man ikke tilbudt påfyll av drikke underveis, med mindre man stoppet noen av besetningsmedlemmene når de gikk gjennom kabinen. I First Class er det helt enkelt for dårlig. Mesteparten av turen gav dessverre denne utsikten:

Med mindre enn halvfull kabin hadde jeg imidlertid en passende anledning til å knipse en del bilder. Skapet tilhørende 1 K så slik ut og byr på mer enn nok lagringsplass til et par sko, skjorte og bukse ved behov.

Dersom man sitter i «buddy»-setet tilhørende 1 K, så ser setet slik ut:

Kabinen til BA gav etter min mening et ryddig inntrykk. Stilig belysning, luftig og lite synlig slitasjen som jeg kunne observere.

På tross at at maskinen har 17 seter i First Class, har også vindussetene på rad 5 to vinduer.

Omtrentlig 1 time og 15 minutter før landing i London var det klart for andre servering. Denne gangen spiste vi i våre egne seter. En ung mannlig flyvert serverte meg denne gangen, dog uten at han var mer servicevennlig eller engasjert i jobben sammenlignet med sin kvinnelige kollega. Forretten kom på bordet og jeg fortsatte med kombinasjonen vann med kullsyre/champagne. Laksen smakte bra, mens brødet var tørt.

Hovedretten var kald og bestod av spekeskinke, hummus, tørkede tomater og oliven. Dette smakte greit, men kunne gjerne vært mer spennende i form av en enkel varmrett.

Desserten fremstod som den desidert beste delen av dette måltidet. Ordentlige engelske kaker som både var smakfulle og saftige.

Ikke lenge i etterkant startet nedstigning mot London og vi tok faktisk bakken hele 50 minutter før oppsatt rutetid grunnet den sterke medvinden underveis.

På vei mot gate ved Terminal C kunne jeg se en rekke 787, 777, 747 og 380-maskiner tilhørende British Airways. Vi takket besetningen for turen og forlot G-ZZZA etter en skuffende, men likevel behagelig overfart.

Fordeler:
+ Bedre komfort for «buddy dining» sammenlignet med deres 747
+ Luftigere kabin enn 747 i First Class
+ Svært tidlig ankomst i London

Ulemper:
– Dårlig/skuffende service
– Varierende kvalitet på mat
– Generelt slitent individ