En helgetur om sommeren hører med. Årets tur går til Helsinki tur/retur i SAS Plus med reiserute Bergen-Oslo-Stockholm-Helsinki-Oslo-Bergen. Delvis fordi man kommer tidligere frem sammenlignet via CPH på utreisen (avgang etter 17:00 fra BGO), samt fordi man slipper å komme hjem igjen til Bergen over midnatt med påfølgende lite søvn. Turen byr på min første flyvning om bord én av SAS sine Airbus 320neo-maskiner og hele 3 flyvninger med CityJet sine CRJ 900-maskiner.
Vi starter med SK 276 på Bergen-Oslo en ettermiddag. Med kun håndbagasje tar vi ut boardingkort (reisefølget kommenterer at 3 flyvninger på en ettermiddag ser vel heftig ut) og går deretter opp i en køfri Fast Track. Om sommeren er virkelig Fast Track et gode på Flesland. Køen i den vanlige sikkerhetskontrollen er lang med mange charterturister på tur. Maskinen som opererer SK 276 tar i ferietiden en tur/retur Palma de Mallorca/PMI på chartertur og dagens dronning for overfarten til Oslo er LN-RCZ med navnet «Glitne Viking». Jeg har fløyet med maskinen en rekke ganger tidligere, og sist på strekningen København-Oslo i desember 2015 på vei hjem fra Tokyo. For en gangs skyld finner vi oss noen sitteplasser foran gate D27. Vel 20 minutter før oppsatt avgangstid er det boarding og damene i skranken forsøker seg med prioritert ombordstigning. En del utlendinger forstår at det ikke er deres tur og flytter seg. Vel om bord tar vi plassene våre 2 A og 2 B som er første rad på venstre side i SAS sine 737-800-maskiner. Jeg gir vindussetet til reisefølget og dumper ned i 2 B. Her kan man nyte følgende beinplass:
På dagens avgang er det avsatt 4,5 rader til SAS Plus, der 4 har ledige midtseter og dessverre er ikke vi blant de heldige utvalgte. SAS Go er fullstappet, noe som er helt naturlig med tanke på antall avganger Bergen-Oslo om sommeren. Vi får pushe ut noen minutter før oppsatt rutetid. Widerøe har 3 maskiner som skal opp i luften igjen for å tjene penger.
Det siste halvåret har jeg stort sett tatt av mot syd fra Flesland, og denne gangen er intet unntak. Den velkjente venstresvingen kommer og kursen settes mot hovedstaden. Det er to eldre damer som har kontrollen over serveringen i fremre del av kabinen, og de gjør dette med glimt i øyet. For første gang tester jeg ut rosévinen som har gjort sin inntreden på menyen i løpet av sommeren. Den bør serveres kjølig etter min smak og er her noen grader for varm.
Sammen med den herlige chipsen fra Larssons og klassikeren Ramløsa er dette mer enn greit på en 35-40 minutters flyvning.
Som en kuriositet er LN-RCZ én av ti maskiner på kortdistanse hos SAS som kan tilby Wifi om bord. En liten test av Flightradar24 viser at nettet fungerer bra på denne flyvningen. Med tidlig avgang fra Flesland blir man tilhørende tidlig inn til Gardermoen, og vi tar bakken over 10 minutter før oppsatt rutetid. Når vi i tillegg parkerer på gate A2 blir det en kort spasertur til loungen.
Det er relativt rolig i gullstuen denne ettermiddagen. Hva hjelper det når de serverer laks?? Litt variasjon i kostholdet ville vært fint.
SK 886
Etter en liten halvtime i loungen er det «Go to gate» på neste flyvning som er SK 886 til Stockholm/ARN. Denne flyvningen har jeg gledet meg ekstra til. For andre gang skal jeg fly Airbus 320neo, og for første gang med SAS. Dagens andre flymaskin blir dermed «Markus Viking» med registrering SE-DOY. Maskinen ble levert splitter ny til SAS den 31.mars 2017, og er kun 3 måneder gammel. Gate E2 ligger omtrent rett under loungen og det ser ut til at de tester systemet med sone-boarding. Reisefølget og jeg er iallfall de første om bord. En hyggelig svensk purser og en yngre svensk flyvert ønsker velkommen i fremre galley. Her lukter det enda nytt fly! Denne gangen sitter vi på 1 A og 1 B med den flygale (les: meg) i vindussetet. Beinplassen er godkjent på første rad. Interiøret er i samsvar med det nye interiøret som bolaget sine langdistansemaskiner har.
Ikke minst er «Markus Viking» ekstra flott med winglets. I bakgrunnen kan Ethiopian sin maskin til ARN og senere ADD skimtes.
På vår avgang er 4 rader satt av til Plus, og det blir kun 2 ledige midtseter. Intet hell for reisefølget og meg på denne flyvningen heller, dessverre. Baki bussen er belegget 100 %. De to danske drengene i cockpit lover en flytid på 40-45 minutter. Dessverre er det én passasjer med innsjekket bagasje som ikke møter opp og kolliet må lastes av før vi kan pushe fra gate. Den danske kapteinen er flink til å forklare situasjonen over høyttalerne. Vel 25 minutter forsinket pusher vi ut og kommer oss i luften kort tid i etterkant. Jeg blir nok en gang imponert over hvor støysvak Airbus 320neo er.
Purseren og flyverten serverer oss fremme i Plus. Særlig den svenske flyverten utviser god service og sprer god stemning hos absolutt alle passasjerer. Jeg tar en flaske hvitvin og en Ramløsa. For øvrig tilbys det en polarrull til alle reisende i Plus på denne flyvningen.
Været er helt i toppklasse, noe som igjen gir gode muligheter for bilder.
De danske drengene i cockpit gir tydelig pedal over til Arlanda, og snart er vi på innflyvningen.
Vi tar bakken i underkant av 20 minutter sene og takser inn ved siden av en flott maskin fra Eurowings. Den bærer registreringen D-AIZR og bærer fargene til fotballaget Borussia Dortmund. Maskinen ble opprinnelig levert til Lufthansa den 28.mars 2013, men ble flyttet over til Eurowings i februar 2015 og fikk Borussia Dortmund sitt fargeskjema i juni 2016.
SE-DOY skal videre til København denne kvelden, og vi parkerer på gate 5 ved siden av Eurowings-maskinen. Med kun håndbagasje har vi mer enn nok med tid til neste avgang mot Helsinki.
SK 728
Når jeg slår på telefonen får jeg melding fra SAS om at SK 728 har avgang fra gate 4B. Dermed en særdeles kort gåtur for oss på Arlanda. Morsomt nok starter boarding kun få minutter etter at vi har forlatt SE-DOY, og vi kan gå ned gangbroen, ut på asfalten og de siste 50 meterne bort til EI-FPK med navnet «Klur Viking». Maskinen kom inn fra Brussel og er nå klar for dagens siste flyvning til Helsinki.
En trivelig finsk flyvert ønsker velkommen i døren og vi finner våre seter 1 A og 1 C. Igjen får reisefølget vindussetet, mens undertegnede sitter ved midtgangen. Beinplassen ser nå slik ut:
På dagens SK 728 er det avsatt 2,5 rader til SAS Plus, og totalt sitter det 6 pax her reisefølget og meg inkludert. I SAS Go er 79 av 80 seter besatt, noe som gir et samlet belegg på 85 av 90 seter. Dette er et akseptabelt belegg for en kveldsavgang og viser samtidig at CRJ 900 er en maskin som passer størrelsesmessig for SAS slik at frekvensen kan opprettholdes. Kapteinen lover flytid på 45 minutter og strålende flyvær på turen. Vi pusher ut på rutetid og triller ut til en køfri rullebane på Arlanda.
ARN viser seg fra én av sine beste sider denne kvelden, og vi får etter min mening en oppstigning i fantastisk lys.
Det er to finske flyverter om bord, og de er raske med å fyre i gang serveringen. Som vanlig blir det en Ramløsa på meg sammen med en polarrull av typen ost. Flyverten som serverer oss spør om det ikke er mer han kan tilby, men jeg er godt fornøyd. Jeg synes at det er et tegn på god service når man aktivt spør om «skal det være noe mer?».
Resten av turen benyttes til å nyte utsikten som dette.
Vi tar bakken i Helsinki et par minutter før oppsatt rutetid i nydelig sommervær og takser inn til Terminal 1 som SAS benytter her.
OY-KFD har kommet inn for ikke mange minuttene siden fra København, og gjør seg klar for returen mot den danske hovedstaden. Vi sier takk for turen til flyverten i fremre galley og setter kursen mot sentrum.
SK 2705
Etter et opphold i den finske hovedstaden er det tid for å komme seg hjemover. Damen i skranken gir oss boardingkort og forteller at både Fast Track/lounge er tilgjengelig. SAS har sin egen lounge i Helsinki som ligger i umiddelbar nærhet av gatene de benytter til sine avganger. Det er mye folk i loungen og derfor tar jeg ingen bilder herfra. Den skiller seg ikke ut fra andre SAS-lounger med samme type interiør, godkjente toalettfasiliteter og et noe mindre matutvalg sammenlignet med loungene på OSL/ARN/CPH. Du bør ikke basere deg på å ta middagen her med mindre du elsker suppe. Dagens maskin for overfarten til Oslo er den første CRJ 900-maskinen som ble levert til CityJet. Den bærer registreringen EI-FPA og navnet «Onâm Viking». Maskinen kommer inn et par minutter før oppsatt rutetid fra Oslo. En vakker fugl i solskinnet ved gate 12.
Gode 20 minutter før avgang slipper vi om bord, og ønskes «velkommen» av en kvinnelig purser som er pottesur. 3,5 rader er satt av til SAS Plus og hele maskinen fylles opp til randen. Beinplassen er heldigvis akseptabel i sete 1 A.
Finnair sine regionale flyvninger opererer også ut ifra Terminal 1. På nabogaten står OH-ATN, en ATR 72-500 klar for nye flyvninger. Maskinen ble opprinnelig levert til Flybe Nordic 23.september 2011 og er dermed under 6 år gammel.
Den kvinnelige kapteinen lover en flytid på 1 time og 15 minutter mot Oslo denne kvelden. Dørene lukkes 5 minutter før oppsatt rutetid med påfølgende taksing til rullebanen. Farvel for denne gang, Helsinki.
Den andre flyvertinnen som sammen med purseren utgjør dagens kabinbesetning er dessverre like sur som purseren. Purseren slenger omtrent polarrullen på bordet, og her er det ikke snakk om å få valget mellom ost eller skinke. På grensen til komisk dårlig service spør du meg.
Godt er det at utsikten ut vinduet er pen. Her kan kryssende trafikk skimtes noen tusen fot over oss.
Gjengen i kabinen tilbringer også en del tid bak gardinen, noe som er synd på en såpass kort flyvning som Helsinki-Oslo. Strekningen måler 766 kilometer og over Sverige er det relativt skyet denne dagen.
Når vi nærmer oss Gardermoen blir imidlertid skydekket lang lettere. Med tidlig avgang fra Helsinki melder kapteinen om at vi også skal ankomme Gardermoen før rutetid.
«Onam Viking» tar bakken vel 15 minuttter før oppsatt rutetid med påfølgende taksetur rundt «halve» Gardermoen før vi parkerer. Vi må vente på at Swiss sin CS 1000 takser avgårde før det er ledig gate til oss. For oss er neste steg å finne veien mot Domestic Transfer og innenriksdelen av Gardermoen.
SK 295
Innenriksloungen til SAS er som vanlig stappet. At sølvmedlemmer i Eurobonus skal ha tilgang til loungen om sommeren gjør ikke situasjonen bedre. Turens siste avgang står oppført fra gate A24, med andre ord helt i enden av terminalen nede på bakkenivå. Maskinen her blir EI-FPM som er den tredje nyeste av CityJet sine CRJ 900-maskiner etter EI-FPO og EI-FPN. Den bærer navnet «Lyr Viking» og ble levert til CityJet den 17.mars i år. EI-FPM kommer tidlig inn fra Trondheim, men de mangler bakkemannskap for å få den inn til stand. Dermed drøyer det ytterligere minutter før paxen fra Trondheim kommer seg av. Som vanlig annonseres prioritert ombordstigning, men ingen ser ut til å bry seg om dette. En hyggelig yngre svensk flyvertinne ønsker velkommen i døren og vi dumper ned i «stamsetene» 1 A og 1 C.
På dagens avgang er det satt av 6,5 rader til SAS Plus, og det er i beste fall halvfullt her. Bakover i maskinen estimeres belegget til ca 85 %. For første gang opplever jeg en svensk kaptein hos CityJet, og han annonserer dagens flytid til å være 45 minutter over fjellet. Vi pusher ut et par minutter etter rute og kommer oss oppover i skylaget. Med strålende solskinn blir det en vakker utflyvning denne kvelden. Det er ikke ofte at man får en slik utsikt på Oslo-Bergen.
Nok en gang blir det chips og Ramløsa på me. Chipsen er faktisk en stor forbedring fra den forrige utgaven.
Når vi nærmer oss Flesland er det selvsagt skyer over Bergen. Alt er dermed som normalt med andre ord.
«Lyr Viking» tar bakken på Flesland et par minutter før oppsatt rutetid. Fjernparkering er imidlertid ingen favoritt, og det blir bussing til terminalen med påfølgende kø/kaos. Med andre ord ingen god avslutning på turen, men dog forståelig da maskinen ikke skal videre før 07:20 dagen derpå til Ålesund.
