Så er vi klare med andre avsnitt av dette reisebrevet der vår skribent skal krysse Atlanteren med Costa Cruises.
Jeg våkner ved 10-tiden. Kikker i programmet. Det viser seg at frokost er fra 7 til 10. Dritt. Jaja, men jeg kler på meg og går på jakt etter en kopp kaffe. Jeg er heldig. Det viser seg at de har stilt klokken en time tilbake siden vi har passert Greenwich-medianen.
Der er tre frokostrestauranter (italiensk, international og continental), samt en «exclusive» som koster ekstra. Jeg vet ikke hvilken jeg var i. Tror det var italieneren, for der var det pølse og parmaskinke.
Tilbake til kahytten. Ser et matprogram på tysk tv. Det er mange tv-kanaler, men i dagens program skrev de at de forventet satellittutfall de neste par dagene.
Gikk litt rundt på de forskellige dekkene for å utforske skipet litt. Drakk et par Pepsi Max i poolbaren.
Fikk litt lunsj kl 13:30. Potetmos med svinekjøtt i sjampinjongsaus. Og litt salat. Buffetene er litt kantineaktige. Det var nærmest umulig å finne en sitteplass. Finner en utenfor på dekk.
Diego er her også. I Speedos og med et håndkle over skulderen.
Han har bestilt to fatøl. Til seg selv. Han ser litt sliten ut. Diegos solbriller er rå. Jeg har et par av samme type hjemme.
Gikk tilbake til lugaren. Så litt BBC World. Det er lørdag så jeg håpet å få sett Premier League, men det ser dessverre ikke ut til at noen av de 60-70 tv-kanalene viser det.
Skiftet til badetøy og gikk til poolen (det er flere, både innendørs og utendørs) med en bok under armen.
Hadde glemt håndkledet mitt og det var også blitt litt overskyet, så jeg var kun ved poolen en liten stund.
Overskyet ved poolen. Foto: Jens Fisker
Overskyet ved poolen. Foto: Jens Fisker
Har fått stilt klokken en time bakover. Det er fremdeles lunsjbuffet. De buffetene her er farlige. Fikk litt salat med parmaskinke.
En veldig tjukk tysker sitter skrått overfor meg. Han har på en av de der Nike T-skjortene med påskriften «Pain is temporary…» trykt med kjempebokstaver. Ironisk og morsomt.
Pokerturnering
Fant ut av at det var pokerturnering kl. 15:00. Så vet jeg hva jeg skal gjøre i ettermiddag.
Det er virkelig mange aktiviteter. Bingo, tango, aerobics osv. Det er også et teater ombord.
Pokerturneringen gikk ikke helt som ventet. Finalebord og tredjeplads lyder kanskje flott, men vi var kun åtte med (en nederlender, fire brasilianere, to italienere (far og sønn) og undertegnede), og det var kun pengepremier til nummer en og to. Men etterpå spilte vi med penger, og her fikk jeg min hevn.
En stygg fyr med Arsenal-drakt, Arsenal hettegenser og Arsenal caps lurket ved pokerbordet, men spilte ikke. Jeg hater Arsenal.
Jeg dro fra bordet kl. 17:30, og gikk ned for å skifte til løpeklær for så å ta et antall runder rundt om pipa. En runde er 155 meter. På Endomondo ser det ganske moro ut. Ikke nok med at det foregår ute på åpent hav, men så forflytter jo skipet seg også. Så min gjennomsnittshastighet var nesten 40 km/t. Det regnet, men det var deilig løpevær!
Det er absolutt ingen lekre damer ombord. Der er noen få attraktive brasilianske kvinner, men de er selvfølgelig på tur med deres ektefeller. Så derimot en flott brasilianer som jobbet i souvenirbutikken. Nå overveier jeg å kjøpe julegavene mine der!

Gallamiddag

Sådan ser en typisk menu ud i restauranten. Foto: Jens Fisker
Slik ser en typisk meny ut i restauranten. Foto: Jens Fisker

Etter en dusj gikk jeg i restauranten. La merke til at i programmet er det en anbefalt dresskode. I går var det casual or tropical. Så visst én enkelt herre i Hawaiiskjorte. I dag var det galla. Jeg har ikke min smoking med. Så jeg valgte hvit T-skjorte og jeans. Men folk hadde tydeligvis tatt penere tøy på i dag.

Homsene til høyre hadde virkelig på seg flott tøy. Og sløyfe. Og også i dag tok de mange selfies. Den ene nederlenderen til venstre hadde på smoking, en annen jakke og slips. De hadde også fått et par brasilianske damer overfor seg, hvis anslåtte alder var 100 år. Hun til høyre med parykk.
15310969_10155460343268356_723165427_o-1
Menyen og maten i dag var bedre enn i går.
Startet med bønnesuppe med skalldyr. Ganske utmerket og bedre enn det høres ut som. Men ble forstyrret midt i første rett. Halvdelen av mitt firepersoners bord ble okkupert av to homser fra hhv. Sverige og Belgia. De skal jeg dele bord med hver dag til middag resten av turen. De er høflige og vennlige.
Pastaretten var lidt kjedelig, hovedretten – meget mørt oksekjøtt, men kjedelig tilbehør og sjokoladedesserten altfor søt. Fikk to glass hvitvin og to glass rødvin. Rødvinen imponerte meg dog ikke.
Mine bordherrer hadde vært på mange cruise til tross av at de nok kun var i starten af 30-årene. De bodde visst i Barcelona, men den ene hadde en leilighet i Bangkok. De hadde booket den samme billett som meg og hadde også kun betalt 2.577 kroner for turen.
Klokken ble 21 og jeg gikk en tur i casinoet for å se om det var noen lettlurte der. Det var ikke en sjel i nærheten av pokerbordet.
Gikk i den store lobbybaren og fikk en brus.
En gutt ved et piano forsøker å spille Elton John og Level 42. Det høres helt forjævlig ut.
Arsenalgutten sitter i baren og drikker cognac, men nå i sivile klær. Men han har Dennis Bergkamp-sokker på legger jeg tilfeldigvis merke til. Han leser Lonely Planet Brazil.
Mine bordherrer dukket også opp i baren. De satte seg ved pianoet. Det forundrer meg om de virkelig liker musikken? Eller om de gikk dit fordi det var noen ledige lenestoler der.
Var ute på dekk for å se passasjen gjennom Gibraltarstredet. Men det var mørkt og regnet. Vi hadde også begynt at merke at vi var på et skip. Det gynget litt.
Møt «Diego»
Jeg gikk tilbake inn i baren og fikk en halvliter. Diego var også kommet. Igjen i matrosantrekk med tre striper på epålettene og ermene. Det var ikke samme skjorte som i går. I går hadde han kun to striper. Han må ha blitt forfremmet.
Diego burde betales af Costa Cruises for at underholde ombord. Foto: Jens Fisker
Diego burde få betaling av Costa Cruises for å underholde ombord. Foto: Jens Fisker
Nå hadde han også hvit kapteinslue på. Og samme solbriller. Dem har han på hele døgnet. Inne som ute.
Mødes med Diego, som har sine obligatoriske to fadøl. Foto: Jens Fisker
Møte med Diego som har sine obligatoriske to fatøl. Foto: Jens Fisker
Deigo i sit maritime look. Foto: Jens Fisker
Deigo i sit maritime look. Foto: Jens Fisker

Han smiler kjekt til to 60-årige damer som sitter med tropiske drinker. Han synger med på Eros Ramazzotti og stiller gjerne med på bilder. Han er barens midtpunkt. Alle smiler til ham. Jeg overhører at han er fra Curitiba (i det sydlige Brasilien).

En engelskmann ved siden av meg i baren forteller at Diego tidligere på dagen gikk rundt på skipet iført en kjole og grapefrukt som bryster. Costa Cruises burde betale den mannen for å være på cruiset!
I casinoet uten større hell
Gikk til casinoet kl. 23. Ingen ved Texas hold’em-bordet, men mange ved rouletten og de pokerbordene hvor man spiller mot huset. Spilte litt Fun 21. Vant litt småpenger. Det ble aldri noen som kom til Texas hold’em-bordet, så jeg forlot casinoet litt etter midnatt. Traff bordherrene mine som lokket meg med ned i nattklubben. Fikk en gin&tonic. De skal jeg ikke ha flere av. Den no-name gin de benytter her, smaker forferdelig.
Jeg går i seng…

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here