Fra nyttår endres reglene for beskatning av privat bruk av bonuspoeng opptjent gjennom jobbreiser. Tidligere har det vært opp til deg selv å oppgi verdien av slike reiser via selvangivelsen. Det nye er at ansvaret for dette er flyttet fra deg til arbeidsgiver. Så fra nyttår må du melde om slik bruk til arbeidsgiver som igjen må rapportere dette inn til skattemyndighetene. Men la det være sagt med en gang: Her er det mange skjær i sjøen.

For det er høyst usikkert hvordan dette skal administreres og etterprøves. Det som er sikkert er at ingen arbeidsgiver har tilgang til dine bonuskonti som er private, og bonusprogrammene har gjort det klart at de ikke deler informasjon om din konto med andre enn medlemmet selv. Så her blir det egentlig opp til den enkelte å være ærlig i det man oppgir.

De nye reglene sier altså at dersom du bruker bonuspoeng privat som er opptjent gjennom jobbreiser som arbeidsgiver har betalt for, plikter du å melde dette til arbeidsgiver. For å fastsette summen som skal innrapporteres, skal prisen i det øyeblikket du bestiller legges til grunn. Det vil si prisen på samme reise i kroner om du hadde betalt for den i stedet for å bruke bonuspoeng. Av dette beløpet må igjen arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift, noe som gir firmaet en kostnad på minst 14% av beløpet.

Det urettferdige

Som tidligere nevnt er det skjær i sjøen, og vi synes de nye reglene er dårlig gjennomtenkt og blir vanskelige å gjennomføre.

For det første er det urimelig at man legger til grunn den prisen som flybilletten koster om du kjøper den for penger. Det er et faktum at en bonusbillett har helt annen tilgjengelighet og vilkår enn en betalt billett. Bonusbilletter er restplasser flyselskapene legger ut som de ellers ikke regner med å få solgt. Kjøper du en billett for penger har den dessuten helt ulik pris mange måneder før kontra få dager før avreise versus det faktum at en bonusbillett koster det samme uansett hvor lang tid i forveien du kjøper den.

Det neste er at verdien av bonuspoengene du hadde opptjent om du hadde betalt for billetten ikke kommer til fradrag i din favør, og at det ikke er nevnt noe sted at de ikke helt ubetydelige skattene og avgiftene du betaler for bonusbilletten blir trukket fra beløpet som innrapporteres.

Videre stiller vi oss også avventende til om noen vil få arbeidsgiver til å betale for disse ekstra kostnadene som dette medfører. Vi antar at de fleste arbeidsgivere i utgangspunktet vil ha store betenkeligheter med å skulle betale over 14% av billettprisen i arbeidsgiveravgift og eventuelle administrative kostnader for å la deg benytte bonuspoeng opptjent gjennom jobben privat.

Vi mener helt klart at verdien som settes gjenspeiler ikke den reelle verdien av bonusbilletten, og det går uten tvil i både den reisendes og i arbeidsgivers klare disfavør.

Hva må du gjøre?

For det første sies det i det minste at innrapportering til arbeidsgiver gjelder for poeng opptjent etter 1. januar 2019. Så bruker du jobb-opptjente bonuspoeng til private reiser opptjent før 2019 plikter du selv å innrapportere dette over selvangivelsen.

Så fra 1. januar 2019 anbefaler vi deg å lage et skyggeregnskap over opptjente bonuspoeng gjennom arbeid og privat så du klarer å skille dem. Skyggeregnskapet bør du dele opp i de bonusprogrammene du er medlem av. Her legger du også inn poengene du bruker underveis slik at det blir synlig og tydelig dokumentert dersom du vil hevde at reisen din er betalt med private opptjente poeng.

Videre må du dokumentere hva billetten hadde kostet om du skulle betalt den med penger. Men dette punktet er vanskelig å kunne dokumentere korrekt. Og hvem vil ha ansvaret for å bevise at dokumentasjonen er korrekt? Holder det å legge ved et skjermbilde fra en nettside? Hvordan klarer du å dokumentere at det skjermbildet er fra samme tidspunkt som når du bestilte bonusbilletten? I våre øyne er dette ganske håpløst. Det blir heller ikke bedre av at reglene åpner for at du kan kreve skjønnsfastsettelse av prisen dersom du ikke kan dokumentere hva den ville ha kostet. Da kan man spørre seg hva som kan godtas her og eventuelt hvem som fastsetter? Du, arbeidsgiver eller skattemyndighetene?

Hva kan arbeidsgiver gjøre

Arbeidsgiver har naturligvis noen alternativer for hvordan man skal forholde seg til de nye reglene. Umiddelbart ser vi for oss følgende:

  • Tillate bruk av jobb-opptjente bonuspoeng til privatreiser og innrapportere dette til beskatning og betale arbeidsgiveravgift og feriepenger.
  • Forlange at poeng opptjent gjennom jobb blir benyttet til tjenestereiser til gode for firmaet.
  • Tillate oppsparing av poeng, men forby privat bruk av poengene
  • Forby all opptjening av bonuspoeng på jobbreiser

Hva er faktisk skattefritt?

Reglene åpner for at du kan bruke bonuspoeng til å betale for tilleggstjenester i forbindelse med reisen, selv om du reiser privat. Kravet er at tilleggstjenestene ikke bestilles samtidig med flybilletten men på reisetidspunktet. Det nevnes her tilgang til lounge og fasttrack som eksempler. Det som vel kunne være mest aktuelt er å bruke poengene til å oppgradere reisen sin i gaten dersom det er ledig plass eller betale for mat og drikke ombord på flyet i tillegg til eksemplene nevnt ovenfor.

De fordelene du har gjennom høyere nivå som f.eks. gullstatus i bonusprogrammet er også skattefrie, da det er vanskelig å sette en verdi på dem i det flere av dem kun er tilgjengelig ved betaling i bonuspoeng eller gjennom statusen.

Du kan også gi bort bonuspoeng til veldedige formål uten at det blir skattepliktig.

Skatte- og innrapporteringsplikt på opptjening ved bruk av kredittkort

Skattedirektoratet fremhever også at bonusordninger eller kickbacks arbeidstaker mottar ved utlegg for arbeidsgiver av mer bagatellmessig art også er skatte- og innrapporteringsfrie. Her trekker de frem Trumf som eksempel. Men det er også nevnt at dersom man har refunderbare utlegg for arbeidsgiver på kredittkort som gir bonuspoeng, og bruker disse poengene privat, er dette også skattepliktig.

Hva er arbeidsgivers forpliktelse?

Reglene tilsier at arbeidsgiver ikke vil påføres konsekvenser for en arbeidstakers brudd på innrapporteringsplikten hvis de mener å ha utført en kontroll etter beste evne.

Skattedirektoratet skriver:

– Skattedirektoratet anbefaler at det inntas som en del i arbeidsavtalen eller arbeidsinstruksen hvilke plikter den ansatte har for ytelser som mottas gjennom arbeidsforholdet, eventuelt om det ikke skal være tillatt for arbeidstakeren å motta slike ytelser.

Hvis arbeidsgiver ikke har all relevant informasjon for å ivareta sine rapporteringsforpliktelser må han, basert på de opplysningene han faktisk har, fastsette verdien ved skjønn. Dette kan for eksempel være invitasjoner, reiseruter, program m.m.

Faktum er at arbeidsgiver må stole på at arbeidstaker faktisk oppgir om han benytter bonuspoeng opptjent via jobb privat. Om arbeidstaker reiser på ferie har arbeidsgiver ingen mulighet til å vite hvordan arbeidstaker reiste med mindre vedkommende forteller det. Og nekter vedkommende for å ha reist noe som helst sted, er det jo også vanskelig å fremlegge dokumentasjon på det uten at det har vært en eller annen form for overvåking med i bildet. Så her vil det uansett være enkelt å lure systemet for dem som velger å være uærlige. Spørsmålet er da igjen hvor mange resurser arbeidsgiver egentlig forventes å legge ned i denne kontrollen?

Skattedirektoratet skriver videre:

– Dersom arbeidsgiveren har gjort det som med rimelighet kan forventes for å få informasjon fra arbeidstakeren og forretningspartneren eller tredjeparten, kan arbeidsgiveren ikke pålegges reaksjoner eller sanksjoner for brudd på pliktene.

Ergo kan arbeidsgiver hevde å være uvitende og at de spørsmål som er besvart fra arbeidstaker ikke har avdekket noe uregelmessig. Når det er sagt, ser vi ikke for oss at skattemyndighetene har flere muligheter til å undersøke om det er reist og hvordan reisen har blitt betalt enn det arbeidsgiver har. Et annet spørsmål er jo om arbeidsgiver eller skattemyndigheter har lovhjemmel til å kreve utskrift fra bonuskontoen, og om de så har vil det likevel bli en diskusjon om det har blitt brukt private poeng eller ikke. Hvem skal i så fall bruke resurser på dette, og når vil vi se første arbeidsrettssak som følge av dette som kan legge en presedens?

Et annet forhold som virker ganske håpløst er at du skal rapportere poeng opptjent i arbeidsforhold til den aktuelle arbeidsgiver. Så bytter du jobb og bruker poeng privat, må du altså rapportere til tidligere arbeidsgiver. Så la oss si at du fikk sparken, og som et takk for sist kjøpte du en dyr bonusreise og innrapporterte denne til gammel arbeidsgiver som da ikke kan unngå en kostnad. Høyst spesielt og lite gjennomtenkt, synes vi.

Trolige løsninger

Det er helt klart at folk som reiser mye i jobben tilbringer mye tid hjemmefra og bruker dermed mye av sin fritid på jobb hvor mange av timene aldri blir godtgjort annet enn kanskje gjennom noen bonuspoeng som gir noen fordeler. Hyppig reiseaktivitet og oppsamling av poeng kan gi den reisende høyere status i bonusprogrammene hvilket kan være med til å gi den reisende en enklere reise-hverdag. Dette bør enhver arbeidsgiver verdsette.

En løsning med å forby bonuspoeng helt vil nok ikke falle i god jord hos de hyppig reisende, og kan således føre til at de dyktigste medarbeiderne med mange reisedøgn finner seg en mer fleksibel arbeidsgiver.

Etter vårt syn, vil den mest opplagte løsningen for en arbeidsgiver være å tillate opptjening av bonuspoeng, men forby private uttak annet enn til det som vi har nevnt som er skattefritt. Poengene opptjent gjennom jobben må enten gå ut på dato, brukes til tjenestereiser eller gis bort til veldedige formål.

Når den beskjeden er gitt til de ansatte, anbefaler vi arbeidsgiver om å bare sitte stille i båten. Kravet om at de aktivt skal etterprøve den ansatte er strengt tatt ikke tilstede, og de kan hele tiden hevde at deres undersøkelser ikke førte frem. Vi mener at arbeidsgiver ikke behøver å bruke dyre arbeidstimer på å drive med undersøkelser som i høy grad kan minne om dyneløfting, overvåking og personforfølgelse.

Til sist håper vi myndighetene innser at dette er et urimelig pålegg som både er vanskelig å kontrollere, urettferdig fordelt og at den ekstra skatteinngangen som følge av dette er bagatellmessig.

Følg også FinalCall.travel på Facebook for så går du ikke glipp av de viktigste nyhetene!

Husk at du kan bli medlem av våre lukkede Facebook-gruppe for alle som reiser mer enn gjennomsnittet. For å bli medlem er det et krav at du reiser ofte og at du svarer på de tre spørsmålene vi stiller deg ved innmelding. Meld deg inn i Frequent Traveler Norge her.

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here