Foto: Hurtigruten

Beslutningen om hybridløsning er en viktig milepæl i selskapets mål om å seile de første helelektriske ekspedisjonsskipene i Arktis og Antarktis. Skipene, som bygges ved Kleven verft, blir de første ekspedisjonsskipene i verden med ekte hybridfremdrift.

– Det er hevet over enhver tvil at fremtidens skipsfart er både stillegående og utslippsfri. Vi vil bruke våre nye ekspedisjonsskip som isbrytere for denne teknologien og vise verden at hybriddrift på store skip er mulig allerede nå, sier konsernsjef i Hurtigruten Daniel Skjeldam.

Sparer 3000 tonn CO2 årlig

Fra venstre: Statssekretær Kjell-Børge Freiberg (FrP) i Olje- og energidepartementet, konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten, administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova, på MS Nordkapp.
Fra venstre: Statssekretær Kjell-Børge Freiberg (FrP) i Olje- og energidepartementet, konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten, administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova, på MS Nordkapp.

Allerede i første fase vil den nye hybridteknologien gjøre det mulig å seile helelektrisk i 15-30 minutter. Likevel er det den totale besparelsen som er viktigst. Teknologien, i kombinasjon med utforming av skrog og energieffektivisering ombord, reduserer drivstofforbruket og CO2-utslippet fra skipene med tjue prosent. Dette tilsvarer i overkant av 3000 tonn co2 pr år. Det krever enorm kraft å drive et passasjerskip, og så langt har ikke teknologien for å drive et hurtigruteskip utelukkende på elektrisk kraft vært tilgjengelig. Hurtigruten nybygg blir trolig de første i verden.

– Store skip forbrenner store mengder drivstoff, og innsparingen ved å gå over til elektrisk kraft er betydelig. I tillegg kommer mulig fremtidig prising av klima- og partikkelutslipp som vil øke kostnadene ved å forurense. Da vil skipsfarten omstilles raskt, sier Skjeldam.

Hybridløsningen utvikles av Rolls Royce. Også Bellona har vært sentrale i prosjektutviklingen, og mener dette er en milepæl.

– Dette er en historisk dag for norsk skipsfart og for norsk maritim teknologi. Batteridrift i så store skip viser at batteriene er kommet for å bli ombord. Dette representere et stort innhogg i utslipp fra skipsfarten, og er bare begynnelsen, sier Bellonas Frederic Hauge.

Støtte fra ENOVA

En avgjørende brikke i prosjektet falt på plass da Enovas styre besluttet å støtte prosjektet. Støtten beløper seg til 45,1 millioner kroner, tilsvarende rundt en tredel av investeringskostnaden ved miljøprosjektet. Det gode samarbeidet med Enova har vært viktig for beslutningen.

– Å gå i front av den teknologiske utviklingen er kostbart. Dette prosjektet hadde ikke vært mulig uten et offensivt ENOVA i ryggen, sier Skjeldam.

Enova på sin side ser positivt på Hurtigrutens vilje til å lete etter mer miljøvennlige løsninger for skipsfarten.

– Dette blir første gang så store skip sjøsettes med mulighet til ren batteridrift. Hvis erfaringene herfra blir gode, åpner det dørene for tilsvarende løsninger i cruiseskip verden over, men også i kystflåten hvor kombinasjonen med landstrøm blir enda mer relevant, sier Enovas administrerende direktør Nils Kristian Nakstad.

Lydløst i Trollfjorden

Hurtigrutens nybyggprosjekt er selskapets største enkeltinvestering noensinne. Avtalen med Kleven inkluderer bygging av to ekspedisjonsskip med kapasitet på 530 køyer. Kontrakten inkluderer en opsjon på ytterligere to skip.

Hybridskipene utvikles i to faser. Det første skipet, som skal stå klart innen utgangen av 2018, utstyres med en elektrisk hjelpemaskin som vil gi en reduksjon i CO2-utslippet på hele 20 prosent. Skip nummer to skal etter planen utstyres med en fullverdig hybridmotor som kan drive skipet på helelektrisk kraft over lengre distanser i fjorder, i havn og ikke minst i sårbare områder.

– Å kunne seile på elektrisk kraft er ikke bare en stor fordel for miljøet. Det vil også gjøre naturopplevelsen for gjestene sterkere. Bare se for deg å seile lydløst inn Trollfjorden uten noen form for utslipp, sier Skjeldam.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here