Noen har kanskje fått med seg at jeg røyk på en kakesmell i British Airways kantina i forgårs. For så vidt høflig håndtert av BA. De var ikke ufine eller noe, og jeg fikk med meg et kakestykke.
Men det er uansett et faktum at jeg ikke får komme nærmere sjokoladekakefatet i BA kantina enn 30 skritt på 10 dager.
En fullstendig urimelig beslutning. Saken var at jeg forsøkte å bestemme meg for hvilket kakestykke jeg skulle ha, da flere voksne begynte å flokke seg rundt. Etter en skarve halvtime begynte de å kjefte og bli urimelige mot meg. Så jeg ble – så klart – også bra sur. Det tar den tiden det tar å prøvesmake alle stykkene på et stort fat. Man vil jo ikke ta feil, ikke sant?
Til slutt så gjorde de urimelige folkene opprør mot meg, og selv om jeg både fektet med armene og hoppet opp og ned ble jeg nedstemt og bortvist.
Ekstremt urimelig
Pappa satt for seg selv – langt unna – og gjorde ingenting. Man føler seg såååå alene.
Men ja, de lastet opp et helt tilfeldig stykke til meg. Ikke ett av dem jeg hadde blinket ut som Topp 5. Jeg forsøkte protestere mot at de valgte akkurat det stykket, men ble sendt av gårde.
Pappa bare klappet meg på hodet og utviste minimal forståelse, og det gammelt ordtak slo ned som et jordbær i vaniljesaus:
Det ordner seg for snille Fnater. Tøffe Fnater, derimot, ordner seg sjæl.
Så jeg har begynt å arbeide på en måte å komme meg til kakefatet under neste ukes BA turer. Det blir å pønske ut noe, basert på kompisen min, Helge, sine særdeles utspekulerte vinraid,
Pappa fant aldri ut hvorfor vinglasset hans alltid var tomt når han fløy A380 med Helge.
Rett og slett en eller annen form for geriljataktikk. En taktikk som tar den urimelige majoritet helt på senga.
Har heldigvis noen dager på meg.
Fnate, Out
