Junior får eksklusive vaner på Business Class. Her med SAS til Boston.

Langt fra alle jeg kjenner forstår helt min avhengighet av bonuspoeng og status hos flyselskapene. Ofte blir jeg spurt om det er verd besværet (og merprisen). Og det er et godt spørsmål. For meg er svaret et klart ja. Fordelene oppveier helt klart ulempene.

For ti år siden opptjente jeg bonuspoeng når jeg tilfeldigvis reiste med SAS, men det var ikke noe jeg hadde fokus på. Jeg hadde ingen anelse om billettklasser eller statusnivåer. Men jeg husker godt da jeg hadde spart opp mine første 20 000 poeng som ble brukt på en gratis reise til Praha. Det var en stor dag, men veien dit var lang.

I dag opptjener jeg de 20 000 poengene på mye kortere tid, ofte på en enkelt interkontinental reise. Den gangen tok det vel fem år og jeg rakk knapt å tjene poengene før de første opptjente poengene var utløpt.

I dag bruker jeg også langt fler penger på mine reiser, mer tid for å finne ut av hvordan jeg optimerer min poeng-opptjening og ikke minst få mest mulig ut av poengene når de skal brukes. Førstnevnte er akkurat det flyselskapene gjerne vil oppnå og som de har stor suksess med. Men allikevel synes jeg at det er jeg som vinner noe på disse bonusprogrammene.

Hva er det som gjør deg “hooked” på bonusprogrammer?
For mitt eget vedkommende er det en kombinasjon av de poengene jeg opptjener og de fordelene man oppnår ved å ha status. Hvis jeg skulle velge, tror jeg faktisk at det er sistnevnte som idag har størst betydning for meg.

Ettersom flybransjen har utviklet seg til å tilby langt mer reduserte produkter, har høye gebyrer på nesten alt, flyplassene har blitt overfylte og sikkerhetskontrollene har kilometerlange køer, er verdien av disse godene høy.

Det å gå gjennom fast track på få minutter, sjekke inn bagasjen ved Business Class-skranken, gå i loungen for å få litt mat samt fred og ro, slippe gebyrene for bagasje og å kunne velge mitt favorittsete allerede ved bestilling av reisen, er noe som gjør reisen mer smidig. Og spesielt når jeg reiser ofte, er dette noe jeg har vanskelig for å forestille meg å skulle unnvære.

Naturligvis er det fint å spare opp poeng til gratis reiser eller oppgraderinger til Business Class. Men når jeg virkelig kjenner etter, så kan verdien av å slippe lange køer og gjøre reisen mer effektiv og smidig, ikke gjøres opp i penger.

Og når man først har hatt disse fordelene, så er det uhyre vanskelig å “gå tilbake” – eller for den saks skyld fly med selskaper hvor man ikke har disse fordelene. Det skal være en betraktelig prisforskjell innen jeg gjør det.

Det vet flyselskapene godt – og de tjener godt på det.

Et annet område hvor det er gull verd (pun intended) å ha gullstatus eller høyere, er de gangene man opplever forsinkelser eller kanselleringer. Det å få prioritet for å få et av de kanskje få ledige setene på neste avgang er verdt mye. Ofte opplever jeg at flyselskapet har ombooket meg før jeg er klar over forsinkelsen, noe som i flere tilfeller har reddet meg fra veldig lange ventetider eller for den sakens skyld ufrivillige overnattinger rundt omkring i verden.

Det koster også ekstra

20.000 bonus-point kostede denne opgradering til Business Class hos SAS. Noget som aldrig havde været muligt inden jeg blev grebet af bonusfeberen.
20 000 bonuspoeng kostet denne oppgraderingen til Business Class hos SAS. Dette hadde aldri vært mulig før jeg ble rammet av bonusfeberen.

Det store problemet med å ha prøvd livet som statuskunde i en periode, er at det er uhyre vanskelig å unnvære den statusen igjen. Derfor tenker man også over hvordan man skal opprettholde statusen år etter år. Jeg innrømmer gjerne at jeg bruker mer penger på flybilletter  enn jeg ellers ville gjøre i løpet av et år for å opprettholde statusen min. Oftere enn tidligere bestiller jeg Plus-billetter hos SAS, og med jevne mellomrom en Business Class-billett til ferien. Det hadde jeg aldri gjort for ti år siden og før jeg oppdaget de mulighetene som bonusprogrammene kan tilby.

Tanken om ikke å kunne opprettholde gullkortet for så å bli etterlatt på den andre siden av loungedøren eller henvist til den lange køen i sikkerhetskontrollen, er nesten utenkelig nå.

Ja, jeg vet godt at det er et “first world problem” og at jeg er bortskjemt fordi jeg har muligheten for å gjøre det. Men dette er ting jeg føler som gjør livet mitt litt lettere. Jeg vil heller spare litt på hotellbudsjettet eller andre steder i reisehverdagen.

Gjør opp regnskapet
Man skal naturligvis være bevisst på hvor mye man betaler ekstra og hele tiden vurdere om man får verdi for disse pengene. Det er jeg veldig nøye på. Jeg kjøper ikke bare dyre flybilletter i blinde. På noen ruter er merprisen alt for høy, mens den på andre kun er noen få hundrelapper mer for å tjene fire ganger så mange poeng.

God plads på Thai Airways Business Class. Booket takket være bonuspoint.
God plass på Thai Airways Business Class. Booket takket være bonuspoeng.

Men når jeg regner på verdien av min status og poeng-opptjening på ett år, snakker vi om store summer jeg har tjent.

Kanskje ti ganger i året har jeg hele familien med i loungen, vi kan alltid velge våre favorittseter på forhånd og vi slipper stress og jag mens frustrasjonen øker i køen før sikkerhetskontrollen. Når vi samtidig opptjener nok poeng til en gratis reise for familien til USA en gang i året eller flere oppgraderinger til Business Class, mener jeg helt sikkert det er verd de pengene. I hvert fall i vårt tilfelle og med vårt reisemønster.

Vi skal snart avsted på en reise til USA hvor vi har betalt for Business Class. Jeg innrømmer at det kostet betydelig mer enn vi ellers hadde planlagt å betale for reisen. Men det er en investering i neste års status og også naturligvis den komforten vi oppnår på denne reisen. Til forskjell fra de gangene vi reiser økonomiklasse, har jeg gledet meg som en unge gjør til juleaften i månedsvis. Bare det er pengene verd.

I mitt tilfelle er denne turen forskjellen på å bli gull- eller diamantkunde i SAS EuroBonus neste år (hvis alt går som planlagt de neste 4 månedene). Og med såkalt “soft landing” til gull året etter diamantstatus, er jeg sikret gull i minst to år ved å gjennomføre denne reisen. Sammen med den ekstra bonusopptjeningen som gir nok poeng til en oppgradering til SAS Plus på en senere langtur, den ekstra komforten og to år med i hvert fall gullstatus, så vurderte jeg at det helt klart var verd merprisen. Spesielt i dette tilfellet hvor vi var heldige å finne en kampanjepris så vi ikke betaler det Business Class normalt ville koste.

Ingen vei tilbake

Kaviar og champagne på Lufthansa First Class. Booket takket være bonuspoint.
Kaviar og champagne på Lufthansa First Class. Booket takket være bonuspoint.

Jeg kjenner mange som aldri har satt seg inn i bonuspoeng, men når de har fått forklart hvor mange muligheter der er for å opptjene poeng fra flyreiser, hoteller, kredittkort, forsikringer, onlineshopping og mye mer, blir de interesserte. Og veldig mange av dem har nå blitt helt avhengige av å opptjene poeng. De har nemlig sett hvor mange dører det åpner og hvor mange muligheter man får for å reise billig.

Det er helt klart noe som skaper avhengighet, men som også kanskje koster litt ekstra penger.

Men på den annen side kjenner jeg også mange som har andre dyre hobbyer. Jeg spiller ikke golf, kjører ikke dyre biler eller motorsykkel. Jeg samler ikke på modelltog eller andre samleobjekter. Jeg kjøper ikke dyrt merketøy.

Til gjengjeld reiser jeg betydelig mer og flyr langt mer behagelig enn de fleste jeg kjenner.

 

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here