Dette er en lang og kjedelig standard-reisebrev-del om Bogota. Men for dem som bare vil ha en kort oppsummering er den her:
- Reis til Bogota. Det er kanonbra!!!
- Bo på Four Seasons Casa Medina
Sånn, da kan vi dra videre. Dette innlegget kunne sikkert blitt kalt en “Idiot på tur”, men det er jo nokså oppbrukt. Jeg burde så klart reist rundt i byen, studert alle severdighetene… Museo de Oro, gamlebyen… alt det der. Men jeg er en enkel dust. Elefanten likeså, dog er han jo bare en liten dust.
Når jeg får sånne bonusdager på jobbtur går jeg oftest litt i koma. Som regel er jobbtur å stå opp kl 05-06 og så holde på med møter, transit og middager til kl 22-23. Men i blant, som nå, blir det litt annerledes. I Bogota hadde jeg ingen plan. Det var også helg, så lite kontorarbeid som ramlet inn. Så hva gjør man da?
Ingenting!!
Hadde det vært en vanlig storby hadde det sikkert gått masse ”Hop On Hop Off” busser, og de pleier jeg alltid benytte meg av. Det er supert, billig og du kommer deg over alt. Men Bogota er ingen vanlig storby, og takk for det. Om man skal belage seg på taxi blir det mer styr. Glemte faktisk å spørre om taxi var safe. Sannsynligvis, selv om jeg så en taxisjåfør ligge sprellende i bare underbuksa og med masse politi rundt seg. At han lå der var et dårlig tegn, mens det jo samtidig er et godt tegn at det faktisk var politi også J
Digresjon – ish:
Et par ganger har jeg leid privatsjåfør og duret rundt, men det synes jeg blir litt i overkant. I hvert fall alene. Sammen, og på ekte ferie er det annerledes. Hadde med venninnen til Istanbul i fjor sommer. Da booket vi Blacklane fra Flyplassen til hotellet. Sjåføren het faktisk Borat (no shit) og hadde stor svart Mercedes. Vi kom i prat (ikke unaturlig, gitt trafikken i Istanbul) og han tilbød seg å kjøre oss hele helgen. Når vi ville og hvor vi ville. Prisen kunne vi bestemme selv, og betale cash ved avreise. Det var jo heeeeelt sheriff. Borat satte på varselblinkerne og banet seg vei rett til døren foran severdighetene. Så gikk han ut og åpnet døren så ”Mia” kunne tre ut til måpende turister mens trafikken stoppet bak oss.
Da funker det. Når man er en stakkars ”ullsokk” fra Norge som skal subbe rundt i Bogota er det ikke like fett. Kostbart blir det jo også, og du kommer ikke særlig tett på den lokale faunaen, for å si det sånn.
Digresjon over
Men jeg skulle bo fint, og Four Seasons hadde ordnet transport fra flyplassen. En strøken sort Audi med wifi, vannflaske og en veldig hyggelig og pratsom sjåfør. Han var interessert i fotball og sykkel. – ”You hear about Falcao, Mister?” – ”yes, yes”.
Alle Colombianerne jeg snakket med var innmari stolte av landet sitt, og den utviklingen det hadde hatt de siste årene. Det blir nå ranket som den nest mest solide økonomien i regionen, etter Chile. Mye takket være at de har fått jaget kartellene opp til Mexico. Om fredsavtalene med FARC også går som håpet regner de med at det vil gå enda mye bedre. Per i dag driver de meste med kaffe og bananer, men håper på at finans skal bli stort.
Uansett, jeg bodde altså på Four Seasons Casa Medina
Hotellet er det lille mursteinsbygget borte til venstre.
Ikke et prangende hotell. Four Seasons har to hoteller i Bogota. Det andre er mer typisk by-Four Seasons. Prisene er ca de samme for begge. Casa Medina ble opprinnelig bygget i 1946, av en tilbakevendt Colombianer. Han hadde studert hospitality i Paris og bygget dette som et ”home away from home” for rike tilreisende. Et appartment opplegg. Igjennom årene har det blitt brukt til litt ymse. Litt for politikere og så som hotell. Det ble veldig pusset opp og relansert under Four Seasons flagget i September 2015.
Jeg elsket det!!! Skikkelig. Det er ikke stort, men jeg misliker virkelig sånne typiske storby monstre. Her har du et bittelite hotell med 62 rom og skikkelig sjarm.
Det var pusset opp til god gammel stil
Elefanten, som er storfan av Fnat Seasons var umiddelbart veldig fornøyd med rommet. Det var ikke noe air conditioning, men det behøvdes heller ikke. Temperaturen er visstnok nesten den samme hele året. Men det var fint bad, Nespressomaskin, minibar og sofagruppe. I tillegg til de hvitkalkede veggene og gammeldagse mørke trestokkene i taket. Sengen var above & beyond. Sykt digg.
Fint rom etc.
Jeg sa navnet mitt 2 ganger. En gang til sjåføren som hentet meg på flyplassen. En gang i restauranten. Deretter kunne alle det, og hilste alltid ved navn. Når jeg subbet ut i den lille bakgården, kom det oftest en fyr og spurte om jeg skulle ha en kaffe.
Små sittegrupper, peis og plenty blomster utenfor
Og så var det maten da… åååååh, fytti katta så bra. Det er to restauranter på hotellet.
Her er frokost resturanten og den mer formelle delen
Det var den på bildet ovenfor, og så hadde de en tapas restaurant. På Tapasrestauranten kunne du også sitte utenfor og nyte kvelden med ost, pølse og GT
Kveld 2 ba jeg om en flaske med rødvin, som jeg tok med meg opp resten av på rommet etter maten. Null problem, og de insisterte til og med på at en kelner fulgte meg opp på rommet med det, og stilte opp med nye glass og greier.
Kort oppsummert om hotel: Fantastisk bra!!!
Så om Bogota og idioten på tur. Jeg hadde egentlig en intensjon om å oppleve alt, men så var jeg bare sliten. Så jeg spurte om hvor det var ok å bare subbe rundt. Jeg fikk et kart og beskjed om at Carrera 11, 9 og 7 var fine for fottur. Så gjort. Begge dager faktisk. Ca 10-12 kvartaler bortover er det masse butikker og ting.
Det er også bikkjer som slumrer
Det er små, lune og delvis inngrodde kafeer og restauranter langs gatene. Alltid fulle av folk, og lukten tydet på at det var bra.
Noen av dem kan være vanskelige å se, men du lukter dem og hører dem. Bak alle buskene i bildet er det kafeer
Four Seasons ligger i mat-distriktet, så mengden kafeer er neppe tilfeldig.
Men det er også ellevill shopping for dem som vil det.
Trøsten er jo at kjøpesenter ofte har ting å se på også
En annen kul detalj er at de stenger, eller delvis stenger mange av gatene på formiddagen søndager. Da blir alt sykkel- og gangveier. Innmari nice, og det løste mye opp i den (tidvis) fullstendig kvelende eksosen fra dagen før.
Drar hjulet for fotografen
Ellers var det litt sånn vanlig by. Fint med fjellene i bakgrunnen. Tydelig en by i sterk utvikling.
TIPS 1: Bogota ligger på over 2600 meters høyde. Og det merker du første døgnet, for å si det sånn. Så ta det med ro, og ikke få hetta om du våkner og det trykker i brystkassa.
TIPS 2: Været er bittelitt uforutsigbart. Ta med paraply, og la de flotteste skoene dine være hjemme. Jeg gikk ut i sol, tok en øl og gikk hjem i pøsregn. Mange av steinhellene på fortauene er også løse, sånn at du tråkker på den – den synker og spyler vann utover bena dine.
TIPS 3: Bogota Beer Company – BBC, ble min stambule. De har mange sånne gastropuber over alt. I hvert fall i Zona Rosa. Pale Ale’en er tipp topp.
Litt issues med strøm, hadde de. Jeg satt der og ante fred og ingen fare, da det plutselig smalt noe sinnsykt og alt ble mørkt og stille. Jeg var jo bittelitt skeptisk, siden det var vakter med bombehunder overalt. Men det var en trafo som ”eksploderte”. Folk fyret opp aggregater og så var det full gass igjen. Ja, ja, ja
Mine dager bestod stort sett å stå opp. Spise frokost. Gjøre litt mail. Gå en tur. Ende på BBC. Ta et par øl. Gå tilbake. Sove. Stå opp. Spise middag. Sove mer.
Jeg vil jo ikke anbefale noen i hele verden å kopiere min tur. Man må jo gjøre noe mer ut av en sånn by enn å bare kuke rundt.
Men det jeg vil anbefale. VIRKELIG ANBEFALE!!! Det er å dra til Bogota og Colombia. Nå er Colombia på vei opp, og de blir sikkert snart blaserte og lei av turister. Men det er de ikke nå. Folkene er virkelig stolte av landet sitt og vil virkelig vise det frem. Alle jeg møtte snakket som en foss. Engelskkunnskapene er også overraskende gode.
Sikkerhet er et issue overalt i Sør Amerika, men hvis du ikke tenker at du drar til Aiya Napa, men til et fremmed land der du tenker over hva du gjør. Ikke drikker deg søplefull og raver rundt. Da tror jeg du ikke kommer til å ha noe problemer.
Streetsmart, som det så fint heter, handler først og fremst om å være observant på det som foregår rundt deg. Følg med, uten å stirre. Drikk gjerne, men ikke ”Ayia-Napa-Style”. De som trenger å se det, ser alltid hvem som er sharp, og hvem som bare soser rundt i halvkoma. ”Gå som om du vet hvor du skal, selv om du har gått deg bort”.
Men akkurat i Zona Rosa tror jeg uansett du kunne krabbet hjem uten problem.
Og jeg skal i hvert fall tilbake og se på alle severdighetene en dag.
Har du fått med deg de første delene av denne reisen? Her har du linker til dem:
Del 1: Onkel Reisende Pantz i Sør-Amerika
Del 2: Team Fnatstad i Sør Amerika – British Airways First Class og LATAM economy
Del 3: Team Fnatstad i Sør-Amerika – I dag i Ciudad del Este
Del 4: Team Fnatstad i Sør-Amerika – Alle fossers mor
Del 5: Team Fnatstad i Sør-Amerika – i Bogota
Har du spørsmål eller kommentarer til Andy eller Fnate, setter vi pris på om du er med å deler dette i vårt forum som du kommer til ved å trykke her:
