Etter 2 dager med arbeide var det tid for R&R. Jeg hadde aldri vært I Colombia, utover en mellomlanding, så Bogota føltes som en fantastisk ide. Det var inntil jeg fant ut hva det kostet å fly tur retur Colombia, men da var det for sent. Jeg hadde jo fått ideen, og da “må” den settes i verk. Selv om det, så klart, kommer av egen lomme.

Så dermed var det ingen vei unna. Det jeg hadde sjekket var hotell. Man kunne bo på Four Seasons for ca 1 500,- pr.natt. No-brainer. At det skulle koste 15-17 000,- å komme seg tur retur fra Iguazu til Bogota – se det hadde jeg ikke sjekket. Den satt altså grusomt langt inne, men jeg hadde ikke lyst til å være stuck i Sao Paulo i flere dager. Jeg hadde heller ikke noe lyst til Rio, ettersom det visstnok ikke er noe ”good place” om dagen. Politiet blir ikke skikkelig betalt og lokale sier det er uggent. Mulig overdrivelse, men ja. Lytt til erfarne fjellfolk etc.

Til slutt stod bare valget mellom Avianca eller LATAM. Avianca er Star Alliance, der jeg ikke trenger flere poeng. LATAM er One World, og der trenger jeg – strengt tatt – heller ikke flere poeng. Elefanten’s logikk vant til slutt:

5-2Elefanten har aldri kjørt et flyvende teppe før. Så det var i hvert fall en no-brainer.

Dessuten var jo dette elefanten sin tur. Han hadde lidd seg igjennom lange dager i Foz. Nå var det hans tur. Pappa kunne ta seg en bolle – men så klart ikke spise den. Fnate liker bolle.

Så, LATAM it is. ”Mr B” med kompis plukket oss opp på formiddagen og kjørte til flyplassen. Kompisen hadde booket rett flight til Sao Paulo (den lokale flyplassen), mens ”Mr B” hadde booket til dagen før. Det ble mye hender i været, veiving og ukvemsord. Ser ut til at ”Mr B” hadde omtrent samme krisehåndteringstaktikk som elefanten. Elefanten ble imponert, og unngikk heller ikke å legge merke til at ”Mr B” også kom seg til Sao Paulo til slutt. På samme fly som Fnate. Teknikken virker altså.

LATAM flyr Airbus A321 ut fra Foz, og det er fjonge omgivelser

5-11Det føles faktisk litt som å dra fra Jackson Hole, mitt favorittsted på jord. Omgivelsene er så like, og … ja

Om bord er det vel ca som sist. Alt tar litt tid, det er gode seter. Det viser seg at flyet ikke er det minste fullt, så crewet går proaktivt (!!!) til seteradene som er fulle og inviterer folk til å sette seg på andre rader. Det er kult. Kanskje ikke så bra i fht vekt og balanse. Men jeg tenker at om jeg skal kræsje, skal jeg ikke kræsje på en full rad.

For å sitere sjefen min fra 14 år tilbake. Vi var på Copacabana, og det var ikke tryggeste plassen i 2002. Han lå i Speedo og med en diger gull-Rolex. ”Skal eg dø, så skal eg dø med Rolexen på” – sa han, og var den eneste av oss som aldri ble plaget av hustlere.

Maten om bord var som sist. Alkoholfri drikke og snacks. Jeg spurte pent om dobbel snacks, og det fikk jeg. Woohoooo

5-12De brødsnacksene er skikkelig digg

Men egentlig er det ikke så mye å si. Vi landet på Terminal 2, og det er eget connection system for Terminal 3. Meeeeen… du kunne likesågodt gått ut. Det er fremdeles dødslangt å gå, du må fortsatt igjennom passkontroll og ny security.

Fordelen i Sør Amerika er at security ikke er så strengt. Det er i praksis ingen køer. Ta ut PC’en og så er du golden. Ikke ta ut PC’en, og du er sannsynligvis fortsatt golden.

Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg har en følelse av at det er mer pre-clearance her nede? Evt at den sikkerhetskontrollen først og fremst er der for å avsløre økser og pumpehagler. Noe man klarer, selv om folk ikke pakker nesesprayen sin i egen skuddsikker veske.

Anywaaaay… det var sykt langt å gå til T3 med tung skulderveske. Sykt langt. I mean it. Believe me. China!

LATAM har lounge på T3, men dit dro vi ikke. Jeg hadde nemlig så innmari lyst på en vaskeekte pint med øl. Her nede har de nemlig en greie med at man får en flaske med øl og så et shotglass som holder ca 2 slurker øl til. Søtt, men for en viking funker det ikke. Vi vil ha mjød og fluesopp. Så jeg dro til en bar nær gate 326 (hvor flyet gikk) og fikk en fjong halvliter øl med hank på. Ringte Mamma.

Straks var det uansett tid for boarding.

Liker TAM sitt livery, selv om det vel er på vei bort

5-3Fjongt, fjongt, fjongt

Flight: JJ8801
Rute: Sao Paulo (GRU) – Bogota
Sete: 3J (og 3K til elefanten)
Klasse: Business
Flytype: Boeing 767-300

Kabinen lignet veldig på det jeg har opplevd på LAN Chile sin flyvning med Dreamliner mellom Frankfurt og Madrid. Det er for øvrig en ”hemmelighet” for dem som vil teste skikkelig business class uten å vrenge lommeboken.

Ikke bare lignet den. Setene var kliss like

5-4De setene er usedvanlig gode å sove i. Og sitte i. + + +

Det er også store fine skjermer.

5-5Sjekket aldri ut innholdet av filmer, da tryllesmurfen hadde laget en innmari fin spilleliste til meg på TIDAL. Så jeg hørte på den

Ganske kjapt kom det pre-departure drinks. Det var nøtter, og vann eller musserende. Evt alt. Jeg gikk for ALT

5-6Alt er alltid bedre enn litt. ”Alt ruler gata”

Om du noen gang trenger spilleliste for en sånn tur, vil jeg anbefale å ”offline”:

  1. Över Sundet – Thåström
  2. Om du lämnade mig nu – Lars Winnerbäck
  3. Besvärjelse – Oscar Danielson
  4. Past the point of rescue – Hal Ketchum

Ja, kun 4 sangtips. Men når du skal fly over Amazonas, og er en dullion mil fra alle du elsker så er det sånne spillelister som funker. Bland det med masse rødvin og en god dyne (som elefanten din er garantert å knabbe), så er det rigget for en fin tur.

Besvärjelse er såååå fin. Jeg spilte den minst 10 ganger og lagde fuktig øyekrok minst like mange ganger. Takk til hun som laget den til meg.

5-8Styrken til LATAM er faktisk skikkelige dyner og puter. Det er virkelig bra, og søvnkvaliteten er helt i toppklasse. BA har dårligere dyner og puter i First. Pluss at setene til LATAM bare er sykt digg å sove i.

Du får også et amenity kit. Det er strengt tatt ikke så bra, men det er greit. Det eneste man strengt tatt mangler er tøfler. Men det får man på British Airways, og tar så klart med seg. Tøfler er elementært.

5-7Amenity meg her og der

Så er det tid for mat. Egentlig ikke helt meg å skrive sånne detaljerte og politisk korrekte flytester, men det er jo litt teit å lese noe uten å kunne danne seg et bilde også. Så her er maten. Den smakte helt greit.

Dog var det så mye turbulens at serveringen var ekstremt random.

5-9Kylling gikk jeg for.

Det jeg var mest interessert i var jo utsiden. Vi fløy over Amazonas, liksom. Åj åj åj. På en måte hater jeg meg selv for det, men jeg klarte ikke stoppe meg selv i å heve blinds’en. Dæven altså. Det var skyformasjoner som var fantastiske. Og så elver og små bustader. Resten av kabinen var mørk, og folk sendte sure, søvnige blikk hver gang jeg dro den opp. Jeg brøt rett og slett en av mine egne kardinalregler.

Men jeg dro 10 Ave Maria og dæljet meg tre ganger i hodet med paraplyen min når jeg kom frem. Da burde det være greit igjen.

5-13Det eneste bilde som til slutt gav sånn nogenlunde mening

Elefantens mening:

Dette er jo min tur, og siden de færreste orker å høre på alt våset til Pappa vil jeg heller trekke frem det viktigste her.

  1. De har Hudson News (delikatessebutikk) på flyplassen i Sao Paulo

5-1

  1. De har skuffer med plysj innvendig (!!!) når du kommer frem til Bogota

5-10Så ja… Pappas entusiasme er ikke helt feil, bare på feil grunnlag. Som vanlig.

Vil også trekke frem viktigheten av å stadig bytte seter på flyet, sånn at man får prøvd alt. LATAM har også masse knapper i setet som får ting til å dure og bråke. Det trekker kraftig opp.


Har du fått med deg de første delene av denne reisen? Her har du linker til dem:

Del 1: Onkel Reisende Pantz i Sør-Amerika

Del 2: Team Fnatstad i Sør Amerika – British Airways First Class og LATAM economy

Del 3: Team Fnatstad i Sør-Amerika – I dag i Ciudad del Este

Del 4: Team Fnatstad i Sør-Amerika – Alle fossers mor

Har du spørsmål eller kommentarer til Andy eller Fnate, setter vi pris på om du er med å deler dette i vårt forum som du kommer til ved å trykke her:

 

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here