Vel fremme på Foz do Iguazu flyplass var det bare å vente på bagasjen, og om jeg noen gang har vært glad for en ”skuddsikker rimova” så var det nå. De hadde videoskjermer ved bagasjebåndet så man kunne se bagasjebilene komme og hvordan de lastet. Jeg så den første bilen runde hjørnet runde terminalen i grei fart, og at en koffert seilet av fra toppen av stabelen (min koffert så klart). En person løp av gårde for å hente den, og trippet tilbake til båndet, der han pælmet den på. Så seilet den av igjen i første sving og landet på asfalten på nytt. Glad jeg ikke hadde noen vaser eller vinflasker i den. Bare klær, og selv skittent undertøy knuser sjelden.
Så ble jeg hentet utenfor.
Foz do Iguazu virket jo faktisk som en riktig så flott by, og jeg fikk levert bagasjen på det supersmekre IBIS hotellet.
- ”Selv om det nok er bygget på 70-tallet, ser det ikke så galt ut” – sa jeg da jeg kom tilbake i bilen.
- ”Det ble bygget for et par år siden. Bare sola som tar på” – svarte ”B”
- ”okeeeey” – svarte jeg, og stusset litt over at sola tok så kraftig innendørs. Særlig på badet. Men nok om det
Så bar det rett videre mot Paraguay. Grensen til Paraguay går ved denne broen.
Det ser så idyllisk ut i starten
Brasil til høyre, Paraguay til venstre. Da vi kommer til broen ser jeg at det er en helt sinnsyk kø av biler som skal over, og ingen hjul ser ut til å bevege seg nevneverdig.
Men vi skulle ikke i den køen. ”B” vrengte Mercedesen inn i en garasje, pælmet til meg en hjelm og sa – ”we take moto-taxi”
- ”okeeeeeey…”
Jeg mente å ha sett sånne på TV og når jeg reiser rundt i Asia og har alltid fundert på hva gjennomsnittlig levealder er for en sånn. Altså sånne motorsykler som skrangler og går i full fart på kryss og tvers i trafikken.
Men det var ingen vei tilbake. Bare å hive seg på, ta på hjelmen og holde seg fast. Først i et vanvittig sikksakkkjør igjennom en hinderløype ved Brasilianske grensen, og så i full gass over broen. Mellom bilene og skremmende nære møtende motorsykler.
Du kan skimte motorsyklene her. De gule
Det var ingen reel grensekontroll på Paraguay siden. Litt militære og politi til hest, som loket rundt. Men ikke mer enn det.
Om det virket rolig og avslappende i Foz, så var Ciudad del Este den rake motsetningen. Her var det full gass og sinnsykt kaos. Biler, kjerrer, folk, motorsykler og ulike hjemmelagde motorfarkoster i vilt sammensurium. Omsluttet av salgsboder, hustlere (jeg så jo rimelig ”out of place” ut) og vakter med pistoler eller pumpehagler.
Det er vanskelig å få tatt noe skikkelig bilde, for det var ikke alt og alle jeg ville ta bilde av. Selv om jeg ikke følte meg usikker (var jo med en lokal som kjente alt og alle), så var det ikke stedet du tar opp Kodak’en og knipser løs mens ”kona bretter ut kartet”. Tipper heller ikke selgerne av falske Louis Vuitton vesker heller ikke ville fotograferes.
De eneste stedene jeg har vært som kan ligne er Nairobi eller til en viss grad LoWu (grenseovergang ved Hong Kong).
Totalos Bananos
Greia her er at Paraguay har veldig lave skatter og import toll. Brasil har svært høye. En av årsakene til de lange køene over broen er derfor Brasilianere som skal over å handle. Og… tro det eller ei, Brasilianske tankbiler som skal levere bensin i Paraguay slik at Brasilianere kan reise over igjen og kjøpe den samme bensinen rimeligere enn i Brasil.
Yeeez
Og midt oppi all galskapen ligger Mona Lisa. Et kjøpesenter bygget på modell av Harrods i London. 6 etasjer i full vestlig stil med alle de dyreste merkevarene du kan tenke deg. Helt spotless og det var umulig å forestille seg kaoset utenfor døren. Vi gikk dit og spiste på en glitrende restaurant. Biff, så klart. Sykt godt. ”B” kunne ikke ha, da det ikke var Hallal. Han tok laks, perfekt når man har Norsk gjest.
Det folk flest kjøper her er luksusartikler som parfyme, elektronikk, dyre klær også videre. Småtingene tar de med tilbake selv. De store tingene er enten avklart med tollerne på forhånd eller – og det har blitt mer vanlig – det smugles over elven om natten.
Jeg var på en sånn pakkesentral, der det stod bøttevis med folk og pakket om luksusartikler i diskrete esker, som så skulle bringes over elven i løpet av natta. I flere etasjer av skitne kontorbygg. Vakter med pumpehagle følte med.
Lagrene hadde gjerne heller ikke dører, men store stålpulter man måtte klatre over. De lå heller ikke på gateplan, da det var tyngre å robbe et lager i 6 etg. Jeg fikk vel se en del virksomhet som ikke alle får se og det i seg selv er jo nokså spennende.
Rimelig eksotisk med andre ord.
Som sagt følte jeg meg ikke så utrygg. Det er ikke første gang jeg er på dodgy plasser, så jeg spurte om jeg kunne ta meg en rusletur selv.
- ”No!” – var svaret
Men jeg tror kanskje det var litt overdrivelse. Altså, folk kommer jo hit og handler. Jeg så få typiske bandidos. Mest folk som prøvde å få endene til å møtes og som kanskje forsøkte å lure deg eller tømme lommene dine. Så kanskje ikke et sted man loker rundt mye alene. Men om du kler deg litt ned og evt har med en kompis kan jeg ikke forstå at det ikke er ok. Andre lesere har kanskje vært der selv og kan følge opp.
Mine kontakter hadde drevet der siden 1986, og fortalte at det jo hadde blitt veldig mye bedre de siste årene. Men de var kanskje preget av gamle dager, da det var ”pretty f’in far from ok” – for å sitere Pulp Fiction.
På kvelden dro vi til slutt på Libanesisk restaurant i byen. Det var steinbra. Virkelig innmari bra. Jeg styrte unna den friske salaten, men hev innpå av resten.
Servert family style og med alt for mye mat.
Sist jeg spiste sånt var i Dubai. Da ble jeg ytterst dårlig i magen, men jeg tror det skyldtes at den ene rundt bordet insisterte på at jeg skulle smake på salaten.
Etter masse vannpipe og ”bli-kjent-timer” bar det tilbake til Brasil igjen på Moto-taxi, og til slutt tilbake til lekre IBIS hotel.
En god ting er jo at man da kan chille med en øl (du får jo ikke øl på Halal resturant, og dessuten ville det vært respektløst).
Helt ok lokal-ish øl
Kort oppsummert – veldig eksotisk dag. Man kan lett si at det er best å være på ferie. Men i jobb så får man jo ofte besøke steder som er helt utenkelig å få sett som turist.
Så, i neste innlegg er det sightseeing i Foz. Og jeg tipper det kommer til å handle mye om nettopp en foss.
____________________________________________
Har du fått med deg de første delene av denne reisen? Her har du linker til dem:
Helt herlig….. Fra en høyst uvanlig plass i verden !!