Noe av det beste med å fly Firstnessclass hos British Airways er egentlig Concorde Room i London. Det er en lounge utelukkende for First Class passasjerer og innehavere av et spesielt Concorde Room Card. Det får du når du bryter 5000 Tier points (tilsvarer ca 15 return long haul flighter i business class) på ett år. Det er jo en del.
Dessuten kan du jo altså gå inn den fine døra rett etter security. Det gjorde altså ikke jeg, for jeg hadde supergod tid og ville myse rundt litt. Men til sist kom jeg til Concorde Room, og der har de den beste GT’en… Den er supergod, og har blitt enda bedre etter at de fikk sin egen.
Yummyyyyyy
Dog tror jeg han har blandet feil og gitt meg en Pan Galactic Gargle Blaster (dere kan jo Google). Den hadde nemlig skikkelig futt, og jeg tror kanskje den var sterkt medvirkende til noen elendige valg senere på turen.
Og så har de mat. Før var det samme maten som i den vanlige First kantina, bare at du ikke fikk lov å forsyne deg selv. Men nå er det mye bedre, og det er så fjonge navn på rettene at jeg måtte Google de enkelte for å finne ut hva i huleste det var.
Alt så større ut i Google. Også denne.
Det var godt altså… det tok bare ikke så lang tid å bli ferdig
Det som, på bildet, ser ut som eggerøre er ost. Jeg ble bittelitt overrasket. Det som ser ut som et kirsebær er ”pickled quail egg” – no less (innser nå at det har gjemt seg bak osten, så du ser det ikke allikevel). Det smakte grevling. Men resten var godt. Til og med osten som ikke var eggerøre. De hadde masse hovedretter også, men jeg var ikke så sulten.
Vinen er sikkert dyr også (Chateau Fonplegade, Saint Emilion Grand Cru 2009… sykt langt navn… hva har skjedd med en plain Amigo?). Den var rød, og er faktisk selvbetjent. Men de ansatte er veldig flinke til å peke og smile. Den var nok helt sikkert god også, det er bare at den kanskje var litt drøyt jålete og glatt. Sååååå… jeg bega meg heller videre til Terminal B og den vanlige businessclass kantina, der de har:
Øl & potetgull!!! Det er sikringskost for en enkel gutt i fra landet.
Straks boarding og om bord…
Flight: BA247
Rute: London – Sao Paulo
Klasse: First
Sete: 2F
Flytype: Boeing 777
Jeg synes BA sin First kabin ser skikkelig fjong ut jeg. Ikke like åpen og luftig som Lufthansa, men mer classy
Det kom boblevann før avgang. Ikke noe nøtter lenger og man må be spesielt om tøfler.
Digresjon:
Det er litt sært. British Airways har altså kjørt et spareprogram for First class. Det er greit nok, siden prisene har gått så kraftig ned.
Hva har man spart på? Jo… man har fjernet nøttene, fjernet blomster på do og tatt vekk sausen fra iskremen man får til dessert. Javel, liksom… fjernet sjokoladesausen fra isen? Hva er det for noe?
En periode forsøkte de å fjerne konfektesken man får sjokolade fra til kaffen. Da gikk folk helt amok (he he), så sjokolade kom tilbake. Nå er visst det største temaet blomster på do, og jeg har lest om folk som har med egne blomster. Det er jo litt søtt da. Og ganske ur-typisk BA.
Uansett kom det altså først det ene og deretter det andre. Gin Tonic kom rett etter avgang, kabinsjefen kom og sa hallo og alt mulig.
Pysjamas i størrelse ”gorilla” kom også, sammen med amenity kit.
Legg merke til den fine bakken til høyre for pysjamasen. Om man har med seg en fnat, synes denne det er ganske staselig å skli ned der.
Fra Amenity kit’et er det 3 ting man skal ta med seg:
- Den er knallbra
- tannbørsten. Brillefin reisetannbørste
- Hmmm… ok, kanskje det bare var to ting… nei, vent. Lepomaden!
Jeg dropper alle matbildene. Vi har alle sett bilder av mat før. Men suppen er verd å nevne. Suppe er alltid et knallvalg på fly
Suppen var laget av restene etter 31.oktober, og hadde innslag av bacon
Også den berømte isen uten sjokoladesaus. Ikke at jeg klager altså, det er liksom bare så innmari merkelig. Is på fly er jo ofte hardt som fjell, og det blir ikke nevneverdig enklere av å ikke ha tilbehør. Jeg gjorde til og med en liten øvelse for crewet, der jeg dæljet kniven et par ganger i isen, så tallerkenen skramlet, uten at det ble så mye som et hakk i isen. Hun tok i og for seg tegningen, og tilbød å heller lage meg en drink.
Og det var jo nå det begynt å gå galt. Jeg synes det er koselig å sitte og pludre med vin, musikk og bok på fly. Men sprit (utover den ene obligatoriske GT’en) er en usedvanlig dårlig plan. Like fullt sa jeg – ”ja, det er en kjempegod ide. Har du hørt om SAS Air Mixology?”.
Det hadde hun ikke, men jeg ga henne en lyninnføring i å ta et glass. Fylle det med is, og så ha i 50/50 med Baileys og Contreau. Hun kom tilbake med et diger glass. Bad, bad move.
Så redde hun opp sengen og jeg spurte om sjokolade. Det var også greit, og hun kom med hele konfektesken fra First og satte den i fanget mitt og dro.
8 timer senere våknet jeg med tomt drinkglass, halvtom konfekteske og trøtte øyne. At jeg ikke kan lære dette. Åj åj åj…
Men vi var i hvert fall i Sao Paulo. Før tiden til og med.
Det var null kø i passkontroll eller toll. Litt søtt at de har tax-free butikken ETTER tollen. I hvert fall veldig pragmatisk håndtert.
Straks var jeg ute og ble huslet ”stort” i en vekslesjappe. Vekslet USD50 og fikk 97 REAL. Bad move again ettersom nesten halvparten av det budsjettet gikk til å kjøpe hamburger og Cola på McDonalds (hadde skippet frokosten på flyet for å sove lenger).
Hvor mange har betalt 20 dollar for en Big Mac?
Anyway… domestic flightene til LATAM (det står fremdeles TAM på flyene etter fusjonen med LAN) går stort sett fra Terminal 2. En 5 minutters spassertur unna. Jeg sjekket inn på automat og sjekket faktisk inn kofferten min også. Skulle fly economy og det så ut som fullt fly. Følte meg virkelig som en barmhjertig samaritan der jeg gikk og leverte den.
One World Emerald status har for øvrig null å si hos LATAM domestic. Det står ikke priority på boarding kort og de bare stirret rart på meg om jeg forsøkte meg på noe Priority kø. På den andre siden var det ikke såååååå nøye. Var ikke mye kø noen steder.
Dessuten er det ikke lounge i T2. Men jeg fikk meg ”una caffe espresso. Por favor. Si. Medio”. Så da er det meste i orden, og det var bare en drøy time igjen til flyet gikk videre til Foz do Iguazu
Balja hadde fått seg et skikkelig sår i panna, men du må nok være litt zoom operatør for å få det med deg.
Flight: JJ3169
Rute: Sao Paulo – Foz do Iguazu
Klasse: economy
Sete: 2D (de har bare economy)
Flytype: Airbus A321
Ikke så mye bilder fra denne flighten, da jeg prioriterte å slumre. Skulle tross alt rett på jobb etter landing.
Men de hadde samme NEK-seter som Lufthansa. Bare litt annet fargemønster. De var forbausende gode å sitte i, og det var strømuttak og USB lader ved hvert sete!!! Stort pluss for det. God benplass var det også
Her får man jo et utrolig godt overblikk
Forover hadde de litt annerledes skillevegger inn til galley enn hva vi pleier å ha i Europa. Men kort fortalt – det var en helt vanlig innenriks flight i economy. Verken mer eller mindre.
Passasjerene virket i stor grad å være turister. Turister pluss noen fra Paraguay.
Serveringen var en pose snacks pluss alkoholfri drikke. Noen spurte om vin også, men det hadde de ikke.
Flyturen tok skarve 1,5 time.
Dett var dett.
Neste innlegg blir nok en del kortere, men handler om et av de mest ”bananas” plassene jeg har vært på I hvert fall en topp 8. Skal prøve å komme på de andre. Nemlig Ciudad del Este i Paraguay. Dessverre ikke så mye bilder derfra, da det ikke var den typiske plassen man kuket rundt i med kamerat løftet og kartet over armen.
Fikk du ikke med deg første del av denne turen? Fortvil ikke! Her har du linken til den:
Del 1: Onkel Reisende Pantz i Sør-Amerika
Har du spørsmål eller kommentarer til Andy eller Fnate, setter vi pris på om du er med å deler dette i vårt forum som du kommer til ved å trykke her:
