En av de tingene som har vært diskutert heftig i frequent traveler grupper gjennom mange år, er «Priority Boarding» for passasjerer med høy status eller dyre billetter. I den uke som gikk har denne diskusjonen også funnet veien til de mer mainstream medier etter at British Airways har meddelt at de vil innføre det fra midten av desember. Men er det i virkeligheten noen stor sak?
Priority Boarding har vært benyttet mye i USA i mange år – og til forskjell fra i Skandinavia så fungerer det faktisk ganske effektivt der. Men i USA er det også langt viktigere å komme først ombord på flyet for å få plass til håndbagasjen i hattehyllene.
Amerikanske flyselskaper har lenge krevd store gebyrer for å medbringe en koffert – ikke bare lavprisselskapene, men også de tradisjonelle flyselskapene.
Den trenden ser vi nå også spre seg til Europa og det er helt sikkert også derfor at flere selskaper har meldt klarere fra og innfører nye prosedyrer for hvem som må komme først ombord på flyet.
British Airways nye «Priority Boarding» er i virkeligheten ikke så veldig anderledes enn vi tidligere har sett og som vi ser det hos SAS i dag. British Airways vil fra 12. desember innføre boarding i «soner». Dvs. at avhengig av din status i Executive Club og din billettype vil du bli tildelt en sone som viser i hvilken rekkefølge du skal boarde flyet.
Sonene blir som følger:
Kortruter:
Gruppe 1: Executive Club Gold, OneWorld Emerald og Business Class
Gruppe 2: Executive Club Silver og OneWorld Sapphire
Gruppe 3: Executive Club Bronze og OneWorld Ruby
Gruppe 4: Economy Class
Gruppe 5: Billetter som kun inkl. håndbagasje
Langruter:
Gruppe 1: Executive Club Gold, OneWorld Emerald og First Class
Gruppe 2: Executive Club Silver, OneWorld Sapphire og Business Class
Gruppe 3: Executive Club Bronze, OneWorld Ruby og Premium Economy
Gruppe 4&5: Economy Class
Nå er det ikke fordi British Airways ikke har hatt priority boarding tidligere, men forskjellen blir nå noen flere grupper og en tydelig nedprioritering av de passasjerer som har kjøpt deres billigste «hand luggage only» billetter og ikke har status. Det kan selvfølgelig gi litt utfordringer med å finne plass til håndbagasjen hvis man kommer siste ombord på flyet, men i virkeligheten er forskjellen ikke så stor fra idag.
Janteloven
At de mere mainstream medier har tatt opp historien handler nok mer om at forskjellsbehandling er noe vi generelt ikke bryr oss om i Skandinavisk kultur. Her skal vi alle helst være like og at noen kommer foran i køen er ikke noe det blir sett på med milde øyne.
At disse sonene blir tolket til at det er dem som betaler minst for billetten som kommer sist i køen handler nok mest om vår Jantelovskultur. Det har fungert fint i USA og mange andre steder i årevis og alle er innforstått med at dem som er de beste kundene også har noen fordeler.
Fordeler har de beste kundene jo allerede – og har alltid hatt det. Men å komme foran i køen blir plutselig meget synlig for dem som ikke har fordelene.
Når man reiser mye vet man godt hvor deilig det er å kunne optimere reisetiden sin best mulig – og køer kan være et irritasjonsmoment. Dem er det allerede nok av i passkontroller, sikkerhetskontroller m.v. og det er derfor helt forståelig at et flyselskap prøver å begrense det for deres beste kunder.
I sakens natur er det jo vanskelig å begrense disse køene for alle. Hvis alle hadde prioritet var det jo ingen som hadde det.
Når man reiser på ferie eller ikke reiser så ofte så betyr 5 minutters ekstra ventetid heller ikke så mye, men reiser man mange ganger i uken, så akkumuleres de 5 minutter raskt til mange timer på et år.
Det skal gjøres riktig
I virkeligheten handler det mer om hvordan det blir praktisert. Vi har sett SAS forsøke seg med prioritert boarding lenge – og ofte har det fungert veldig dårlig. Mest av alt fordi kommunikasjon omkring prosedyrene ofte ikke har været tydelige.
På det seneste har SAS også innført boardinggrupper og det fungerer klart bedre enn tidligere, men det er stadig et stykke vei å gå til det er helt optimalt. I dag kan familiemedlemmer på samme booking stadig få forskjellige boardinggrupper avhengig av deres status. Jeg har opplevd eksempler på at min egen sønn skulle boarde i en lavere gruppe enn jeg skulle. Det fungerer ikke og medvirker til forvirring omkring prosedyrene. Det bør rettes opp.
i USA, som jeg nevnte som eksempel tidligere – har flyselskapene mye bedre styr på å tydeliggjøre gruppene. Her er gaten ofte markert med skilt og køer for hver gruppe og skjermene forteller tydelig hvilken gruppe som boarder nå. Det har jeg sjeldent opplevd som et problem og passasjerene prøver ikke – på samme måte som i Skandinavia – å lure seg foran i køen.
Det er også litt lettere for de amerikanske flyselskapene da de selv eier gaten og ikke skal dele den med andre flyselskaper, som man ofte skal i Europa.
For at «priority boarding» skal fungere riktig krever det også at infrastrukturen er på plass og her er mange europeiske flyplasser ikke klar. Hvis bare flyplassene ville tilpasse deres utstyr og gates til de produktene som flyselskapene tilbyder til kundene, så ville det helt klart være lettere å praktisere på en effektiv måte.
Boardinggrupper er positivt
Tydelige boardinggrupper er et skritt i riktig retning, men for å gjøre det virkelig effektivt krever det at lufthavnene også bygger gates som er utstyrt til det – og ikke minst at gatepersonalet så også håndhever gruppene, hvilket langt fra alltid skjer i dag. Var man konsekvent omkring det ville passasjerene også raskt venne seg til det og avviklingen ville bli mye mer effektiv.
Boardingrupper kan uten tvil være med til å gjøre boarding mer effektiv – og det er bare naturlig at de best betalende kunder skal ha en form for prioritet. At mediene trekker «Jantelovskortet» er ikke så overraskende – det er god clickbait.
Så la oss endelig få boardinggrupper, men la oss også få klar kommunikasjon og tydelig skilting i gaten – og ikke minst la gateagentene håndheve det hver gang, så det kan skje effektivt.
