Verdens lengste non-stop flyrute går fra Singapore til New York. Vi har vært med på den lange flyreisen og nå kan du se hvordan det oppleves ombord.
Skribenten var invitert af Singapore Airlines. Alle meninger er skribentens egne og FinalCall.travel er ikke blitt betalt for å publisere denne artikkelen.
Jeg var den første ombord på flyet, som stadig har denne herlige duften av ny bil. Jeg står der helt alene midt i den store Business Class kabinen og det slår meg hvor stor og romslig den er. Jeg står der i midten av det splitternye flyet av typen Airbus A350-900URL og i noen sekunder kan jeg forestille meg hvordan det er å ha sitt helt eget fly.
Men så begynner resten av passasjerene å trenge seg forbi meg og jeg vekkes fra min drøm om å fly privatjet. Jeg står stadig der midt i den enorme Business Class kabinen. Jeg blir stående så lenge jeg kan – for jeg vet at jeg kommer til å sitte de kommende 17-18 timene.
Det er rett etter midnatt ved Changi Airport i Singapore og det er en halv time til verdens lengste non-stop flyrute letter med retning mot Newark rett utenfor New York.
Da jeg synker ned i setet på 26K forteller kapteinen at vi snart skal lette og fly de 16.567 kilometer fra Singapore til Newark. Det er en skremmende fornemmelse hvor langt det egentligt er.
For å forstå akkurat hvor langt der egentlig er, så tenk på at kapteinen innen hver avgang stilles overfor valget mellom flere ruter. Enten kan han fly i østlig rettning over Stillehavet og Nord-Amerika, vestlig retning over Asia, Europa og Atlanterhavet eller den direkte veien over Nordpolen. Alt avhenger av hvordan vindene i luftrommet er den dagen.
I dag går turen over Stillehavet – opp mot Alaska og siden ned over Nord-Amerika – for 17 timer senere å lande i New York.
Singapore Airlines startet i oktober opp igjen sin «nygamle» direkte rute til New York – etter fem års pause. Nå fem år senere er neste generasjon fly kommet og i dag flys strekningen med et Airbus A350-900 Ultra Long Range.
«Sammenlignet med tidligere, så kommer vi nå til å fly med et nydesignet to-motorers fly som er bygget av kullfiber, som både er lettere og mer drivstoffbesparende» forteller flyselskapets PR-sjef Nicholas Ionides.
Flyet ser akkurat ut som et helt normalt Airbus A350-900, men drivstofftankene er blitt modifisert så denne ULR-versjonen kan inneholde mer drivstoff og dermed kan klare hele 17 900 kilometer helt uten å tanke. Det svarer til å fly mellom København og Stockholm 33 ganger – på en tank.
Interiørmessig skiller flyet seg dog en hel del fra den normale utgaven. ULR’en har bare to klasser ombord. 67 seter i Business Class og 94 i Premium Economy Class. Her finnes det ikke et eneste Economy Class sete.
Litt nysgjerrig spørr jeg innen flyet letter og får vite at på denne avgangen er det pakket cirka 100 liter vin og Champagne, 100 liter øl, brus og kokosvann, 40 liter juice og omkring 100 liter vann.
Og nå sitter jeg altså her i min lenestol med et lite glass velsmakende bobler.
Jeg legger merke til setet jeg sitter i. Det er virkelig gigantisk bredt og Singapore Airlines har igjen – ifølge meg – klart å levere et av markedets absolutt beste Business Class seter. Ja, jeg savner stadig at setet kan lages om til en seng ved å trykke på en knapp – uten at man må stige ut av det og folde rygglenet forover, men den utrolig romslige sitteplassen oppveier lett dette.
Det er dog på servicen at de virkelig slår de fleste konkurrenter. Proaktiv og personlig service – jeg føler meg nesten som en kongelig – hvis det nå skulle være noe å strebe etter – her i min lille Business Class verden.
Ikke lenge etter vi er kommet i luften kommer også den første drinken. G&T som sedvanlig. Litt skuffet som sedvanlig.
Jeg vet at det for de aller fleste er en helt okay G&T og jeg vet at jeg i dette tilfelle er helt utrolig bortskjemt når det gjelder å drikke G&T, men jeg forstår ikke at det skal være så vanskelig å få mixet en god G&T på et fly. Jeg har gjennom de seneste fem årene laget en høyst uvitenskapelig test av G&T-utvalget på flyselskapenes Business og First Class – og kun to ganger har de vært gode. Og da fikk jeg lov til å blande den selv og fikk et ekstra glass med is.
Nok om det. G&T’en var okay og innen jeg visste det, så sto maten på bordet.
Singapore Airlines har på denne flyvningen valgt en litt enklere middagsservering direkte etter avgang. Den store serveringen serverer de cirka halvveis i flyvningen i stedet. Som det tredje måltidet – og dermed frokost – kan du selv velge når du vil bli servert, og du bestiller da maten fra menyen.
Som sedvanlig er maten på Singapore Airlines Business Class strålende. Jeg har testet den over ti ganger de seneste to årene og jeg er faktisk aldri blitt skuffet. Spesielt ikke hvis jeg velger «Book the Cook», hvor man kan velge mellom et større utvalg retter.
Min kalvefilet er virkelig god, men halvveis gjennem maten sovner jeg – naturligvis med en bit mat i munnen og litt sugl på haken. Så noen rapport om desserten kan jeg dessverre ikke komme med, men mitt kollaps midt i middagen er en veldig god anmeldelse av setet – for jeg våkner ikke på de neste 9 timene.
Jeg har altså et sete som blir til en seng, et deilig teppe og en fyldig pute – men allikevel lykkedes det meg å sovne sittende i en ostepop-lignende stilling – på tvers i det store setet.
Da jeg endelig våknet havde vi fløyet i ti av de 17 timene og jeg hadde knappt rukket å blunke.
Nå var det tid til neste måltid. Denne gangen en grillet biff med poteter. En magisk ostetallerken, litt portvin og en dessertbuffet fra en annen verden. Den krevde også en cappucino til.
Og vipps – så var jeg lysvåken. På tross av at lysene igjen ble slukket og natten bare fortsatte var jeg helt frisk. Jeg tar frem min laptop og prøver å jobbe litt. Da jeg gikk ombord på flyet trodde jeg at denne flyvningen skulle vare en evighet og nå er det bare noen få timer igjen. Litt stresset kikker jeg misunnelig på naboen på den andre siden av gangen som snorker stille i sin seng.
Og der – et sted over Alaska – oppgir jeg tankene om å sove. Jeg slipper sovestresset og tenker på det italienske ordspråket som heter ”Il dolce far niente” – kunsten å gjøre ingenting.
Det er så sant. I vårt stressede og konstant oppkoblede liv er det en viktig lekse å lære. Mitt internett var utløpt for lenge siden og jeg hadde sett både Ocean’s 8 og den nye Mamma Mia filmen på underholdningssystemet. Så de siste timene lukket jeg laptoppen min og slo av tv-skjermen foran meg mens jeg åpnet gardinet i vinduet og kikket på stjernene i den nordamerikanske natten.
16 timer og 58 minutter etter vi lettet fra Changi i Singapore landet vi i Newark. Og – tro det eller ei – men jeg ønsket meg faktisk at denne flyvningen varte et par timer til.
Så hadde jeg nemlig rukket å gjøre litt mer ingenting.
Følg også FinalCall.travel på Facebook for så går du ikke glipp av de viktigste nyhetene!
Husk at du kan bli medlem av våre lukkede Facebook-gruppe for alle som reiser mer enn gjennomsnittet. For å bli medlem er det et krav at du reiser ofte og at du svarer på de tre spørsmålene vi stiller deg ved innmelding. Meld deg inn i Frequent Traveler Norge her.
